Gerard Kerkvliet

Rapport

Rudolf Steiner anerkjent som motstander av antisemittisme og nasjonalisme

Zeist/Driebergen, Nederland, 1 april 2000: Lørdag 1 april 2000 skrev kommisjonen for "Antroposofi og spørsmålet om rase" sin endelige rapport til Antroposofisk Selskaps Råd i Nederland. I sin endelige rapport gjentar kommisjonen sin tidligere konklusjon i den foreløpige rapporten fra februar 1998, som går ut på at Rudolf Steiners (1861-1925) verker inneholder hverken raselære eller uttalelser som har hatt til hensikt å fornærme personer eller menneskegrupper på grunn av deres rase og som derfor kunne kalles rasistisk. Ifølge kommisjonens oppfatning inneholder Rudolf Steiners samlede verker en rekke uttalelser som sett med vår tids øyne har en diskriminerende karakter eller kan oppleves som diskriminerende.

Tilsammen undersøkte og vurderte kommisjonen 245 sitater fra Rudolf Steiners samlede verker på 89,000 sider, og 145 av disse ble behandlet i den foreløpige rapporten. Dette er mer enn tyve ganger så mange som de omtrent tolv uttalelser som hadde blitt rapportert i denne diskusjonen i media om antroposofi. Den store forskjellen i antall sitater er i seg selv allerede bevis på det faktum at debatten angående spørsmålet om antroposofi inneholder rasisme og rasediskriminering har funnet sted på grunnlag av grovt ufullstendig informasjon. Denne ufullstendige informasjonen har ledet frem til et vrengebilde - i den negative betydningen av både Steiners ideer og den antroposofiske bevegelsens rykte i Holland i vår tid.

Kommisjonens konklusjon er at seksten uttalelser, hvis de ble ytret offentlig av en person på eget ansvar, ville innebære et brudd på forbudet mot rasediskriminering i Nederlands straffelov. Den relevante paragrafen i straffeloven ligner svært første artikkel i De Forenede Nasjoners Konvensjon om Eliminering av Alle Former for Rasediskriminering. Disse seksten uttalelser er fire flere enn de tolv som hadde blitt oppgitt som diskriminerende in den foreløpige rapporten. Som beskrevet i Steiners selvbiografi hadde en av disse blitt opplevd som krenkende av en jødisk bekjent av Steiner til og med i hans egen tid.

Kommisjonen finner igjen at enhver antydning at rasisme er en del av antroposofien, eller at Steiner hjalp begrepsmessig til med å forberede holocaust, er bevist å være kategorisk feilaktig. Kommisjonens gransking viser faktisk at fra og med år 1900 snakket og skrev han utvetydig mot antisemittismens farer, blant annet i et tidsskrift som ble utgitt av den daværende foreningen mot antisemittisme som eksisterte på den tiden.

 

Likhet

Kommisjonen understreker at Rudolf Steiners menneskesyn er basert på alle individers likhet og ikke på antagelsen av noen rases overlegenhet i forhold til andre. Antroposofi står i diametralsk opposisjon til sosialdarwinisme, hvor begrepet om "survival of the fittest" fører til den sterkeste rases dominans. Det sentrale i Steiners samfunnssyn er en samlet menneskehets kosmopolitiske streben uten hensyn til forskjeller mellom raser og folkegrupper. I den endelige rapporten er dette blitt detaljert behandlet i et nytt kapittel om Steiners syn på internasjonale lover og folkegruppers selvbestemmelsesrett.

Denne granskingen ble gjort under mandat fra Antroposofisk Selskap i Nederland av en kommisjon som ble ledet av advokat Dr. Th. A. van Baarda. Årsaken til granskingen var forekomsten av publikasjoner i media om en formodet raselære av Rudolf Steiner og frykten for at denne læren kunne ha en virkning på undervisningen i steinerskoler. Det viktigste spørsmålet var om Rudolf Steiner hadde utgitt en raselære ifølge kommisjonens definisjon: "en tilsynelatende vitenskapelig teori som danner grunnlaget for legitimeringen av en rases overlegenhet på bekostning av en annen." I tillegg til dette drøfter rapporten spørsmålet om hans verker inneholder uttalelser som demonstrerer rasediskriminering, og på hvilken måte temaet om raser og folkegrupper har blitt taklet gjennom tidene i Steiner-pedagogikken. Den endelige rapporten, som fyller 720 sider og er resultatet av et nesten fire års arbeide, retter også sin oppmerksomhet mot spørsmålet om verker etter Rudolf Steiners nederlandske etterfølgere inneholder rasediskriminerende elementer.

Etter granskingens første fase var kommisjonen allerede istand til å komme til en konklusjon med hensyn til de viktigste spørsmålene. På et bredt publisert arrangement erklærte kommisjonen 4. februar 1998 at det ikke fantes noe grunnlag for beskyldninger om at Rudolf Steiners verker inneholder en raselære eller noen som helst uttalelser som har hatt til hensikt å krenke personer eller folkegrupper på grunn av deres rase.

Når det gjelder Steiner-pedagogikk, kom kommisjonen frem til, i samsvar med avgjørelsen fra den nederlandske regjeringens skoleinspektører (Onderwijsinspectie), at rasisme ikke eksisterer der. Kommisjonen erkjente imidlertid eksistensen inntil ganske nylig av en praksis som skaper etnnologiske stereotyper, og som kunne føre til diskriminering, hvilket må hindres. Som rapportert tidligere gjorde steinerskolene tiltak mot dette i 1995 og supplementerte disse i 1998 med sine egne anti-diskrimineringsregler og en uavhengig kommisjon som overvåker at disse blir oppfulgt.

 

Seksten sitater

Tatt i betraktning at sytti til hundre år har gått, var kommisjonen ute av stand til å teste innholdet av Steiners verker overfor moderne nederlandske anti-diskrimineringslover.på en direkte måte. Derfor stilte den spørsmålet om hva som ville bli resultatet dersom noen kom ut offentlig med de omtalte uttalelser i dag. Til syvende og sist fortsetter Steiners samlede verker å være en kilde til studier og inspirasjon for mange mennesker. Av denne grunn var det av interesse for kommisjonen å undersøke alle avsnitt om temaet rase i Rudolf Steiners samlede verker i sine sammenhenger. Hovedhensikten med denne fremgangsmåten var å komme frem til et klart svar på spørsmålet om det finnes uttalelser der som, dersom noen skulle adoptere dem som sine egne synspunkter ved å lære dem bort eller på annen måte kommunisere dem til andre, ville forbryte seg mot diskrimineringsforbudet.

For sin foreløpige rapport valgte kommisjonen ut 145 sitater fra Rudolf Steiners samlede verker som omhandlet rasebegrepet med spesiell vekt på svarte og indianere. For den endelige rapporten ble 100 flere sitater lagt til om hvite, jøder og asiater, og dette ble tilsammen 245 sitater. De nye sitatene er igjen oppdelt i tre kategorier på samme måte som i den foreløpige rapporten. Gruppe 1 inneholder de sitatene som ifølge kommisjonens oppfatning har en diskriminerende karakter med hensyn til nåværende nederlandsk lov. Innholdet eller formuleringen som benyttes er slik at den ville vise alvorlig diskriminering hvis en nålevende forfatter skulle publisere dette som sin egen oppfatning. Ved å gjøre dette ville han sannsynligvis begå en ulovlig handling ifølge Nederlands straffelov. Der er seksten sitater av denne typen.

Kommisjonen vurderte disse sitatene og anså dem som enten skjødesløse, problematiske eller alvorlig diskriminerende. Den siste av disse tre kategoriene ble anvendt på uttalelsen om at ved å lese en roman om svarte ville hvite gravide kvinner føde mullatt-barn. Blant de fire nylig tilføyde sitatene handler en om svarte, en om asiater og to om jøder.

Kommisjonen anbefaler å supplementere disse avsnittene, i tillegg til dem man finner i Gruppe 2, med kommentarer i Rudolf Steiners samlede verker. Denne andre gruppen består i uttalelser som i år 2000 ikke nødvendigvis er diskriminerende, men som uten riktig tolkning lett kan forårsake misforståelser. De kan også oppleves som mildt diskriminerende, for eksempel på grunn av et valg av ord som var vanlig på den tiden eller ved bruk av antroposofisk terminologi. I den foreløpige rapporten var det 50 uttalelser som ble kategorisert på denne måten; den endelige rapporten har 67. Gruppe 3 har tilsammen 162 sitater som ikke viser noen som helst diskriminerende karakter of som ikke trenger tolkning.

 

Endringer i mening

Våre dagers forfattere og talere som bygger sine egne standpunkter på Steiners ideer, som regel antroposofer, påtar seg et særeget ansvar. De må være bevisst det faktum at enkelte ord og fraser, selv om Steiner benyttet dem på en beskrivende måte, er i dag følelsesmessig ladet og kan oppleves som diskriminerende. Dette er et ansvar overfor vår tids lesere og lyttere, inkludert medlemmer og etniske minoriteter.

Fordi mange ord har forandret mening i løpet av språkets utvikling, kan innholdet i en uttalelse fra Steiner også forandre seg hvis det gjentas ordrett. Hvis et gammeldags valg av ord blir ganske enkelt gjentatt, kan resultatet bli å sette Steiner i et ufordelaktig lys. For eksempel hvis avsnittet hvor Steiner sa at negre er også mennesker blir sagt av noen i dag, ville det være en alvorlig diskriminerende uttalelse. Nå er det imidlertid slik at i Europa på slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende århundre var det slett ikke så selvinnlysende at ikke-europeiske folkegrupper og raser ble betraktet som tilhørende den samme menneskeheten som europeere. Sett i lys av sin egen tid er et slikt avsnitt bevis på inklusjon fremfor diskriminering.

 

Jøder og sionisme

Blant kategoriene av Steiners ideer og uttalelser som ble gransket av kommisjonen er den som inneholder bemerkninger om jøder og sionisme. Denne delen av granskingen viser Steiner som motstander av å forene begrepene "rase" og "folk" til begrepet "nasjon." Det var derfor han stilte seg mot etableringen av etnisk homogene stater og vendte seg, av prinsipielle grunner, mot nasjonalistisk sionisme. Isteden støttet han sterkt assimileringen av jøder i én europeisk kultur selv om den var differensiert. "Å være jøde" var for ham et spørsmål om et individs religion og kulturell frihet, men ikke på grunnlag av noen nasjonalstat.

På den andre siden gir granskingen innsikt i hvordan Steiners uttalelser om jøder og sionisme har bidratt til misforståelser og kritikk. I 1897 skrev Steiner en personlig og skarp polemikk mot sionismen og dens grunnleggere Herzl og Nordeau i "Magazin für Literatur." Han beskyldte dem for å overdrive den økende antisemittismen på den tiden og for å utnytte den til sine egne politiske ambisjoner, samtidig som jødeforfølgelsene i Russland hadde allerede utløst en flod av flyktninger til Tyskland og Østerrike. Fordi han egentlig brukte denne artikkelen til å proklamere sitt syn på assimilasjon, som også kommer til uttrykk i noen av hans andre verker, mener kommisjonen at det ikke er mulig å bruke denne artikkelen til å beskylde Steiner for antisemittisme, selv om han på den tiden fremdeles undervurderte farene ved dette fenomenet. Uansett så konkluderer kommisjonen med at nå, etter marerittet med holocaust, kan hans manglende evne til å oppfatte styrken i sin tids antisemittisme og måten han uttrykte sine synspunkter på oppleves som høyt diskriminerende. Av den grunn ble dette avsnittet plassert i Gruppe 1.

Dette er også tilfellet med et avsnitt i en artikkel fra Steiners yngre dager (han var 27) om jødenes plass i verdenshistorien. I en bokanmeldelse fra 1988 drøftet Steiner segregasjonsprinsippet og jødene som et adskilt og lukket samfunn i Europa, som et ledd i et bredere argument hvor han også påpekte den positive innflytelsen av judaismen på eurpoeisk kultur. Setningen hvor han snakket om at judaismen hadde "utlevd seg selv" lyder som følgende: "Judaismen som sådan har forlengst utlevd seg selv og har ikke lenger en berettiget plass i folks moderne liv, det faktum at den allikevel har lykkes i å opprettholde seg er et avvik i verdenshistorien hvis konsekvenser måtte følge."

Til Steiners bestyrtelse opplevde hans egen arbeidsgiver - faren til barna han underviste på den tiden - denne artikkelen som krenkende mot jøder. Av denne grunn finner kommisjonen det korrekt at Steiners biograf, Christoph Lindenberg, kaller denne begivenheten en "avsporing" (Entgleisung). Kommisjonen selv konkluderer med at den omtalte setningen er egentlig en "altfor sterk" formulering av hva som virkelig er et assimilerings-standpunkt. Kommisjonen skrev: "I disse dager, i tiden etter holocaust, kan denne formuleringen åpenbart ikke lenger brukes forsvarlig. Kommisjonen betrakter dette ordvalget, hvis det skulle bli brukt i dag, som høyt diskriminerende mot jøder."

 

Undervurdering av antisemittisme i utgangspunktet

Ved slutten av det nittende århundre var Rudolf Steiner en skarp motstander av Theodor Herzls planer om å gi sionismen et politisk begrepsmessig rammeverk som han hadde formulert. Senere utviklet han dette til en konsekvent kritikk mot opprettelsen av etnisk homogene stater på grunnlag av folkegruppers selvbestemmelsesrett. På andre områder, påpeker kommisjonen, hadde Steiner og hans samtidige Herzl, begge unge intellektuelle, praktisk talt identiske synspunkter på mange måter. Begge støttet jødenes frigjøring, begge var ute av stand til å vurdere antisemittismen på slutten av det nittende århundre som farlig, og begge ble sjokkert av Dreyfus-saken og var overbevist om hans uskyld (som senere ble bevist å være korrekt).

Det nye materialet i den endelige rapporten viser at selv om Rudolf Steiner i utgangspunktet alvorlig undervurderte styrken av antisemittismen, endret han oppfatning omkring år 1900. Fra og med 1901 satte han seg utvetydig opp mot den på samme måte som han ytret sterke advarsler mot nasjonalismens vekst i hele resten av sitt liv. I årene etter 1900, da Steiner dannet en gruppe med artister og intellektuelle omkring den da nettopp avdøde jødiske forfatteren Jacobowski, oppfattet han antisemittismens fare.

I en publikasjon fra denne tiden skrev han at han ikke hadde forventet standhaftigheten av antisemittiske følelser blant studenter og borgerskap. Han trodde at slike følelser ble i økende grad betraktet som uberettiget og hadde blitt overvunnet. Men under påvirkningen av den radikale politikeren Georg von Schönerer viste de seg å være alt annet enn levninger fra en fjern fortid. Ved gjentatte anledninger tok Steiner et utvetydig standpunkt mot antisemittisme, som i en artikkelserie med tittelen "Skammelig antisemittisme" i nyhetsbrevet fra Verein zur Abwehr des Antisemitismus (Foreningen mot antisemittisme).

I mellomtiden kom han til å betrakte antisemittismen som "en fare for både jøder og ikke-jøder," den var en "kultursykdom" som sprang ut fra en holdning som ikke kunne bekjempes sterkt nok. Det er tegn på Steiners konsekvente forkasting av antisemittisme at han allerede i 1919 identifiserte de beryktede "Protocols of the Elders of Zion" som en forfalskning med antisemittiske intensjoner. Det var to år før den britiske avisen The Times kom frem med ugjendrivelig bevis på dette. Allikevel hevdet han like konsekvent sin oppfatning om at den jødiske diaspora var over og at det jødiske folk, akkurat som alle andre folk, måtte blandes inn i en ny kultur hvor rasehat ikke hadde noen plass.

 

Raselikhet

Kommisjonen beklager at i debatten om rasisme har Rudolf Steiners samfunnssyn alltid blitt utelukket. Ifølge Steiner markerte slutten på det nittende århundre begynelsen av en ny tidsalder. Et av denne nye tidsalderens viktigste kjennetegnen er et kosmopolitansk element, anstrengelsen for å overvinne nasjonalistiske tendenser og rasediskriminering. Delvis av denne grunn, og også i reaksjon på første verdenskrig, henga Steiner seg aktivt til utviklingen av et nytt samfunnssyn som han kalte "den tregrenede samfunnsorden." Et hovedpunkt i hans samfunnssyn er vekten Steiner la på friheten for hvert enkelt individ, som kontinuerlig må kaste av seg gamle former for gruppeforbindelser.

Steiner ønsket å undersøke forskjellene mellom raser og, spesielt, folkegrupper i den hensikt å frembringe større gjensidig forståelse. Med hensyn til raser var han av den oppfatning at raseforskjeller ikke lenger hører til vår tid. I hans deltagelse i debatter etter første verdenskrig om samfunnsstrukturen, argumenterte Steiner ikke bare for kulturelt mangfold men også for alle folkegruppers og rasers likhet som et universelt prinsipp. Han gjorde dette på en tid da likhet for loven var slett ikke selvinnlysende, selv ikke blant hvite mennesker. Fredskonferansen i Versailles etter første verdenskrig forkastet faktisk et forslag om å inkludere prinsippet om likhet mellom raser i Nasjonenes Forbunds pakt.

Steiner opponerte uttrykkelig mot ethvert forsøk på å forene begrepene "rase" og "folk" med begrepet "nasjon." I sin kritikk mot den amerikanske presidenten Woodrow Wilson, og mot begrepet om folkegruppenes selvbestemmelsesrett, utga Steiner kraftige advarsler mot nasjonalismens vekst. Det er bemerkelsesverdig, sier kommisjonen, at Steiners opposisjon mot blandingen av begrepene rase og nasjon aldri ble bragt på bane i offentlig debatt.

Steiner hevdet gjentatte ganger mot Wilson at denslags selvbestemmelsesrett ville føre til xenofobi (fremmedfrykt), og tilsynekomsten av etnisk homogene nasjoner. Dessuten, sa Steiner, overså Wilson det faktum at spørsmålet om hva et "folk" består av ville uunngåelig havne i den politiske sfæren. Det betyr at spørsmålet om hvem som tilhører et bestemt folk kan bli underkastet nasjonalistisk orienterte politikeres påfunn med potensielt foruroligende konsekvenser. Når noen forsøker å besvare spørsmålet om hvem som tilhører et spesielt folk - og særlig hvem som ikke gjør det - der står den faren på lur som lengter etter "blodets renhet." I sin kritikk mot Wilson brukte Steiner de etniske konfliktene i det nydannede Yugoslavia som eksempel.

Kommisjonen sier også at i den senere debatten om rasisme i antroposofien har en annen faktor blitt oversett. Dette er at det ligger i selve antroposofiens natur at den ikke kan være rasistisk. Den omfatter ikke noen teori om mutasjon eller utvalg med hensyn til menneskeraser. Spørsmålet om hvilken rase er "sterkere" eller "overlegen" er derfor irrelevant. På den andre siden omfatter antroposofien reinkarnasjonsideen som opprettholder muligheten for at den åndelig-moralske kjernen i mennesket i århundrenes løp reinkarnerer i forskjellige legemer (kvinne/mann, hvit/svart, osv.). Der er derfor ingen innvendinger mot raseblanding, og kulturelle utvekslinger mellom forskjellige folk oppmuntres.

 

Kritikken undersøkes

I tillegg til å behandle rasebegrepet i Rudolf Steiners verker grundig, retter kommisjonen også meget oppmerksomhet mot spørsmålet om hvordan dette begrepet har blitt behandlet i debattene mellom antroposofer og ikke-antroposofer i de senere år. I denne forbindelse har en rekke kritiske publikasjoner blitt undersøkt så vel som enhver bemerkning medlemmer av Antroposofisk Selskap i Nederland kan ha kommet med som kunne ha gjenspeilet feilaktige innsikter eller ha sett ut til å gjøre dette. Et av mediaproduktene som ble undersøkt var et innslag med tittelen "Rasisme med karisma" (1996) fra radioprogrammet "Tvilens Gode" som ble kringkastet av Humanistische Omroep Stichting (Human-Etisk Kringkasting-Forening). Småbiter fra et intervju med den daværende viseformann for Nederlands Antroposofiske Selskap, C. Wiechert, som ble sendt i dette programmet, var det opprinnelige motivet for denne granskingen.

I sin undersøkelse av to kritiske publikasjoner møter kommisjonen påstander i den grad de henviser til raselære, rasisme, og til antroposofi som en ideologi beslektet med nasjonalsosialisme. Slike påstander, sier kommisjonen, er konsekvent basert på en ufullstendig og ukorrekt representasjon av Rudolf Steiners ideer. Det er karakteristisk at rasebegrepet kommer frem på minst 245 steder i Steiners samlede verker, mens disse publikasjonene ikke brukte mer enn et dusin - ofte tatt ut av sammenheng - for å substansiere sine bedømmelser om at antroposofien er antatt rasistisk. Og det er fullstendig ukorrekt å si at Steiner var en støttespiller for den type sosialdarwinisme som ble nevnt tidligere.

I denne delen tar kommisjonen opp kritikken hvor antroposofien blir beskyldt for å være beslektet med nasjonalsosialismens ideologi, så vel som dens manglende motstand mot nazismen i nitten tredve-årene. Med hensyn til det førstnevnte skriver kommisjonen at det ikke finnes noe iboende skeltskap mellom antroposofien og noen som helst ideologier basert på rasisme, fascisme eller antisemittisme. Rudolf Steiners ideer om at rasekarakteristikker ikke har noen betydning for fremtiden, og at rasefordommer, akkurat som nasjonalisme, må overvinnes, står i diametralsk motsetning til nazistenes "blod og jord"-aktige tenkning. Disse forskjellene vises helt klart gjennom det faktum at i 1935 ble Antroposofisk Selskap i Tyskland forbudt.

Foruten dette fundamentale punkt erkjenner imidlertid kommisjonen muligheten for berettiget kritikk med hensyn til visse historiske forhold mellom noen antroposofer og nazistene. Som det kommer åpenbart frem av en nylig gransking av historikeren Uwe Werner ("Antroposofer i nasjonalsosialismens tid," 1999) eksisterte slike forhold. Ifølge kommisjonen viser historien at medlemskap i Antroposofisk Selskap ikke er noen garanti for at man alltid vil være en aktiv motstander av rasistiske eller fascistiske ideer. På den andre siden har antroposofer også deltatt i motstandsbevegelsen, hvilket kommisjonen understreker som et faktum, ikke som en unnskyldning.

I denne forbindelse minner kommisjonen sine lesere om det faktum at da Antroposofisk Selskap ble truet med stengning i 1935, var det antroposofer blant dem som gjorde kompromisser, som Det Allmenne Antroposofiske Selskaps Råds offentlige bekreftelse av Rudolf Steiners "ariske" stamtavle. Kommisjonen anerkjenner kritikken som går ut på at antroposofien ikke opponerte aktivt mot nazistene. Det Allmenne Antroposofiske Selskaps Råd gjorde virkelig ikke noen som helst motstand mot det regimet, et faktum som "naturligvis er meget beklagelig." Mer forskning trengs på dette området, sier kommisjonen, og alt dette bør bli en stimulans til å være årvåken mot alle former for rasistiske og fascistiske ideer, også i vår tid.

 

Intet virklig forsvar

Som et klart eksempel på den ufullstendige representasjonen av Rudolf Steiners ideer påpeker kommisjonen måten sitater ble brukt på i radioprogrammet nevnt ovenfor. Med en blanding av ufullstendige, dårlig tolkede og til og med ikke-eksisterende sitater, ble det foreslått at Steiner hadde rettferdiggjort tilintetgjørelsen av indianerne på grunn av en antatt "kosmisk nødvendighet." Det faktum at disse ordene og ideene ble feilaktig tilskrevet ham er bevist av en rekke uttalelser hvor Steiner uttrykkelig fordømte den hvite manns tilintetgjørelse av indianerne. Disse sistnevnte uttalelsene ble ikke nevnt i radioprogrammet.

I forbindelse med dette radioprogrammet er det kommisjonens oppfatning at viseformannen på den tiden gikk glipp av en viktig sjanse i sitt forsvar av Steiner mot rasisme-påstander, å trekke tilnake eller balansere en henvisning han hadde uttalt angående svarte fotballspilleres vitalitet. Kommisjonen kaller denne referansen "bemerkelsesverdig uklok." Konklusjonen var at han hadde ønsket å si noe positivt, og selv om ordene han brukte ikke antydet diskriminering i lovens forstand, gjorde han "et uheldig ordvalg."

Kommisjonen kritiserer også skaperen av programmet "Rasisme med karisma." Ifølge dens oppfatning var de kritiske bidragene basert på den forutfattede meningen at Steiners uttalelser var forkastelige, at antroposofers respekt for Steiner var sekterisk, og at den antroposofiske bevegelsen og steinerskolene burde dementere disse uttalelsene. På grunn av den uberettigede bruken av uttrykket rasisme og plasseringen av intervjuet i sammenheng med sekterisme og i lys av en berettigelse av folkemord (av indianerne), har kommisjonen inntrykk av at den daværende viseformannen ble "ukorrekt" behandlet.

Mer generelt sett kritiserer kommisjonen måten den antroposofiske bevegelsen har taklet rasisme-påstandene på. Det faktum konstateres at omtrent fra år 1986 til 1996 har det vært, foruten den tidligere viseformannen, tre øvrige antroposofer som har blitt beskyldt for alvorlige fakta, og ingen av disse har kommet frem med er skikkelig forsvar. På grunn av dette, sier kommisjonen, har den offentlige debatten synliggjort kun en side av historien: anklagen. Den konstaterte også at til og med Det Allmenne Antroposofiske Selskaps Råd i Nederland ikke hadde noen koordinert strategi for å forsvare seg mot påstandene som ble lagt frem. Som følge av dette, føler kommisjonen, har disse påstandene antagelig hatt en "større skadelig virkning" enn tilfellet hadde vært hvis et energisk forsvar mot dem hadde vært tilstede.

 

"Selektiv indignasjon"

I sin konklusjon gjentar kommisjonen at det nesten aldri forekommer i Holland at eldre publikasjoner som Rudolf Steiners blir testet så nøye som har skjedd denne gangen. "Antall sider med uttalelser som kan oppleves som diskriminerende i dag er mindre enn .05% av de 89,000 sidene i Rudolf Steiners samlede verker. Antroposofien og sosialdarwinismen står i diametralsk motsetning til hverandre. Antydninger om at rasisme er iboende i antroposofien, eller at Steiner begrepsmessig hjalp til med å bane veien for holocaust, er bevist å være kategorisk ukorrekt. Kommisjonen har det klare inntrykket av at, sammenlignet med andre forfattere fra det nittende århundre, og det tyvende århundreog før første verdenskrig, som Hegel og Albert Schwitzer, har Rudolf Steiner blitt offer for "selektiv indignasjon."

 

Kommisjonens presse-oppsummering om "Antroposofien og rasespørsmålet"

Dette er et kort sammendrag av den 720 siders rapporten fra kommisjonen om "Antroposofien og rasespørsmålet." Den er utelukket tilsiktet media. Studenter for vitenskap henvises til den opprinnelige rapporten som utgis av Antroposofisk Selskap i Nederland. Den opprinnelige rapporten kan bestilles ved å sende US$ 85 til Antroposofisk Selskap i Nederland, Boslaan 15, 3701 CH Zeist, Nederland, Postbank konto nr. 9716. Epost for ytterligere informasjon: [email protected].

 

Gerard Kerkvliet - Report:
us
Rudolf Steiner opponent of anti-Semitism

Gerard Kerkvliet - Gutachten:
de
Rudolf Steiner über das Judentum

 

Gerard Kerkvliet - Rapport:
fr
L'Anthroposophie et la question de la race

Rudolf Steiner (1901):
de
Verschämter Antisemitismus

Rudolf Steiner:
de
Idealismus-Gegen-Antisemitismus

 

 

info3

Nazisme og antroposofi

Antroposofisk anarkisme

Bugayevs Steiner

Rudolf Steiner på skandinavisk

Onkel Taz på norsk

Anthroposophy, Critics, and Controversy

defending

rsweb

Uncle Taz Home Page 2

uncletaz