I nr 2/2000 ga redaksjonen i det human-etiske
tidsskriftet "Humanist"
stor spalteplass til Peter Staudenmaier og Peter Zegers med artikkelen
"Antroposofi og øko-fascisme". Layouten viste
bl.a. en diger hakekors-ørn over Goetheanum i Sveits og
et foto av Steinerskolen på Hovseter i Oslo vis-á-vis
et foto av den nazistiske dødsleiren Dachau.
Høyesterettsadvokat Cato Schiøtz,
selv medlem av Antroposofisk Selskap, kom Rudolf Steiner og hans
etterfølgere til unnsetning med en enestående forsvarsstrategi.
Schiøtz snur bordet helt rundt. Han slår fast med
sylskarpe fakta og upåklagelig dokumentasjon at norske
antroposofer ikke bare har et plettfritt rulleblad gjennom hele
det tyvende århundre i forhold til rasisme, nazisme og
fascisme, men faktisk et heroisk forhold til disse livsfiendtlige
og inhumane strømninger. Videre dokumenterer Schiøtz
at human-etikernes fortid er tvertimot meget brun, med rasehygieniske
tiltak, xenofobi, jødehat, programmer for å eliminere
såkalte "minusindivider", og en kvalmende forakt
for fremmede folkeslag som de har gjort alt for å holde
utenfor Norges grenser.
Antroposofiens
forhold til nazisme, rasisme og øko-fascisme