I L L U S J O N E R
en anarkosofisk betraktning
Mennesket er et tidsvesen. Dette er en revolusjonær påstand som ligger til grunn for den alternative virkelighetsoppfatningen vi kaller esoterisk. I denne artikkelen vil jeg underbygge dette utsagnet for å avdekke visse illusjoner og hallusinasjoner som i vårt århundre har tiltatt i vestens åndsliv blant annet ved å produsere fenomenet Pentagons UFO-Jesus.
Gjennom vanlig logisk tenkning (rasjonell fornuft) opplever vi oss selv og hverandre som romvesener. Denne illusjonen er uunnværlig i det praktiske liv. Den danner fundamentet for de bevisste tankeforestillinger som gjør oss i stand til å orientere oss daglig gjennom våre ytre omgivelser.
Vår levende bevissthet avhenger imidlertid også av fornemmelser og forestillinger som kommer fra en helt annen kant: Det ubevisste, eller mer presist: Det underbevisste. Her ligger uklare men betydningsfulle inntrykk og påvirkninger som har sine opphav i det som befinner seg hinsides terskelen av vår våkne dagsbevissthet. Dette ligger riktignok utenfor både tid og rom, men den teorien jeg her hevder går ut på at den underbevisste realitet ligger nærmere vår erfaring av tid enn vår erfaring av rom.
Hvis denne teorien (som er empirisk i motsetning til abstakt) ble erkjent i religiøse kretser, ville all teologi og metafysikk forkastes som dogmatiske abstrakte illusjoner. Ethvert religiøst og metafysisk system er et forsøk på å begripe det irrasjonelle med rasjonelle midler. Hverken religionen eller metafysikken duger som middel til en empirisk erkjennelse av mennesket som tidsvesen.
Det som vanligvis innvendes mot religiøse forestillinger er at de er irrasjonelle fordi de strider mot klar naturvitenskapelig og matematisk logikk. Dette er ikke korrekt. Det irrasjonelle ligger hinsides det logiske og kan derfor ikke vurderes på et slikt grunnlag. Religionen strider mot logikken fordi den er ulogisk rasjonell. Religiøse forestillinger blir uholdbare gjennom sine formuleringer fordi slike formuleringer representerer forsøk på å rasjonalisere det irrasjonelle. Deres absurditet avsløres når de underkastes en fordomsfri logisk analyse.
Religiøs og ateistisk bevissthet
Den religiøse tenker er i besittelse av visse erkjennelseskrefter som er annerledes enn den rasjonelle intelligens. I aristotelisk tradisjon konstruerer han så et teologisk system gjennom abstrakt logikk for å tilfredsstille sine religiøse følelser - følelser som springer fra underbevisste fornemmelser av en virkelighet som ligger hinsides fødsel, søvn og død.
Religionen kan være et progressivt element i åndslivet når den virker som inspirasjon til tankeeksperimenter, hypoteser og fleksible teorier. Problemet er at religionene er autoritære systemer som går i oppløsning uten dogmatikk. Dogmatikken søker nemlig å stanse tankenes evolusjon ved å motarbeide all aktiv, fleksibel, fri og selvbevisst erkjennelse. Religionens appell ligger i at den tilfredsstiller sentimentale følelser mens den samtidig letter alt tankearbeide. Dette er derfor kirkens psykologiske maktstruktur.
Den ateistiske bevissthet bygger utelukkende på rasjonell fornuft basert på ytre sanseiakttagelser. Dette er den religiøse bevissthets motpol fordi ateisten fullstendig mangler de oversanselige fornemmelser som skal til for å konstruere religiøse tankeformer. Den agnostiske tenker har en vag erindring av slike fornemmelser og er derfor ikke helt tilfreds med ateismens dogmatikk.
Den esoteriske tenker er bevisst sine oversanselige erkjennelseskrefter, men som utgangspunkt velger han det eksistensielle prinsipp at ethvert menneske skaper sin egen virkelighet. Det som adskiller esoterikken fra både religionen og agnostisismen er følgende utsagn: Intet eksisterer hinsides empirisk erfaring. Videre stiller esoterikken neste påstand mot ateismen og agnostisismen: Det hinsides eksisterer fordi det kan erfares empirisk. (Kontra Kant.)
Dette betyr at det hinsides kan erkjennes gjennom erfaring og at det ukjente kan dermed bli kjent. Her forutsettes en styrkning og fordypelse av selve tenkningen slik at bevisstheten ekspanderes og evolusjonen bringes et hakk videre. Okkultismen er esoterikerens beste hjelpemiddel fordi den danner et vitenskapelig grunnlag som stimulerer det kritiske intellektet og styrker dømmekraften.
Ateistens ulempe består i en overvurdering av den stive rasjonelle intelligens. Religionen virker derimot søvndyssende og omtåkende fordi den svekker selve tenkeevnen gjennom en hedonistisk dyrkning av følelseslivet.
I vår tid har ortodoks og tradisjonell religion, også i form av populære sekter, blitt en tiltagende trussel fordi de illusoriske utsagn fører folk stadig dypere inn i patologiske hallusinasjoner. Min teori går ut på at dette skyldes de moderne religiøse bekjennelsers forvrengning av vårt empiriske forhold til tid og rom. Dette har de snudd fullstendig opp ned, hvilket blir spesielt betenkelig i et miljø som kombinerer gudstro med forsvarsvennlighet i en superteknologisert tidsalder.
Eistein og NASA
Illusjonen om mennesket som romvesen (kontra tidsvesen) ligger først og fremst til grunn for vår teknologiske vitenskap, hvor den har sin absolutte berettigelse. Når denne oppfatningen derimot dominerer all vår filosofi, kosmologi og religion, blir vi sittende med en merkelig fortolkning av vår tilværelse. Jorden blir en slags maurtue (med oss selv som maur) og universet en uendelig skog med andre maurtuer. Vi ser det som en oppgave å kolonisere andre himmellegemer og oppspore fremmede sivilisasjoner. Antikkens mytologiske guder blir astronauter i stjerneskip fra fjerne galakser. Vi forsøker å redde vår fremtid på to måter: Ved å vente på ankomsten av en UFO-messias, eventuelt i form av et stjerneskipmannskap fra en overlegen ukjent kultur, eller ved å oppspore høyerestående intelligenser via ekspedisjoner som vi sender ut i rommet. Det militærindustrielle komplekset beskjeftiger seg iherdig med slike prosjekter gjennom NASA.
Romforskningsteknologien, et biprodukt av militærindustrien, bygger først og fremst på de astrofysiske teorier som ble etablert av Galileo, Kopernikus, Newton og Kepler. Den epistemologien som fulgte i kjølvannet av disse oppdagelsene i engelsktalende land ble grunnlagt av den ultrarasjonalistiske filosofen Francis Bacon.
I tillegg er denne romforskningen også avhengig av Albert Einsteins oppdagelser. Einstein var dypt opptatt av vårt empiriske forhold til tid og rom. Hans relativitetsteori er så revolusjonær at han i virkeligheten har motbevist den naturvitenskapelige dogmatikken som særlig kjennetegnet Bacon og Newton, og til dels Kepler. Den kopernikanske fremstillingen av vårt solsystem, som tok over etter den ptolemeiske, slår også sprekker under Einsteins nytenkning.
Einstein satte frem en rekke "tankeeksperimenter" (som han selv kalte dem) for å maksimere vår erkjennelse av det vi opplever som "the time-space continuum", dvs. tid-rom forholdet i universet. NASA har oppnådd fantastiske teknologiske resultater ved å utvikle E=MC2 (som Einstein dog en gang bemerket kunne være et lokalt fenomen) i en materialistisk retning, dvs. ved å legge hovedvekten på det i tilværelsen og samtidig tviholde på Kopernikus` og Newtons dogmatiske grunnprinsipper.
Farlige aliens
Science fiction fantasien har hatt stor betydning for militær romforskning. Samtidig har den farget anglo-amerikanske religiøse forestillinger. Dette har ført til at vestens mennesker ser opp mot stjernene med religiøse følelser som veksler mellom frykt for det ukjente og håp om det lovende - noe vi riktignok har gjort siden urtiden. Det helt nye er forventningen om kontakt med gode eller onde vesener fra det ytre verdensrommet.
I 1938 leste skuespilleren Orson Welles science fiction romanen av H.G. Wells over radioen i Chicago. Programmet ble en sensasjon fordi lytterne lot seg skremme til å tro at vesener fra Mars virkelig hadde invadert jorden. Dette medførte alvorlige utbrudd av panikk og hysteri. Femti år senere hadde det amerikanske militærindustrielle komplekset vokst fra et moderat nasjonalt beredskap til et gigantisk globalt monster med et årsbudsjett i overkant av tre hundre milliarder dollar gjennom fryktens og mistenksomhetens psykologi.
Amerikansk xenofobi (frykt for og hat mot fremmede og utlendinger) er utvilsomt tilknyttet science fiction fantasier. Ingen jordboer er fremmed i USA, hvor alle nasjonaliteter er representert. Det engelske ordet "alien" betyr imidlertid både "utlending" og "utenomjordisk". Slike nyanser i språket som blir altfor lite reflektert farger vår virkelighetsoppfatning gjennom det underbevisste.
Amerikanerne frykter faren for invasjon som om USA var et lite europeisk land. I praksis ville det være umulig for en annen stormakt (eller en kombinasjon av stormakter) å okkupere USA selv om landet ikke hadde noen militærindustri. Området er for stort og folket er for vilt (med våpen og ammunisjon i hundre millioner hjem). Dette vet amerikanerne, men i tillegg til retorikken om anti-amerikanisme rundt i verden, har de levende forestillinger om angrep fra utenomjordiske sivilisasjoner.
Denne frykten for ukjente fiender skaffet militærøkonomene kontrakter for supervåpen så overveldende at i praksis hadde de ingen annen logisk begrunnelse enn å kunne bekjempe et angrep av en flåte med stjernekrigsskip fra et fremmed solsystem. President Ronald Reagan uttalte at forholdet mellom USA og Soviet ville være best tjent med et militært angrep fra en ukjent stridsmakt i det ytre rommet fordi de da ville måtte forsvare jorden sammen. Reagan sendte også en til fremmede astronauter gjennom NASA som man håpet ville bli funnet: Klassiske komposisjoner, Uavhengighetserklæringen, bibelsitater og andre kulturelle godbiter på kassetter for å fortelle hvem er. (Kosmos vrimler jo av engelsktalende astronauter fra Star Trek.)
Astronauten Jesus
Økningen av UFO-fenomenene etter den annen verdenskrig kan også være tegn på religiøse hallusinasjoner. Merkelige gjenstander har vært fotografert. Folk har vært kidnappet av fremmede vesener og tatt ombord i romskip. Noen har vist sår og arr etter mishandling for å bekrefte sine sammenstøt med ikke-jordiske skapninger. Pentagon har demonstrert et aggressivt begjær etter å konfiskere og hemmeligholde slike rapporter og episoder, bl.a. ved å pålegge taushetsplikt under trusel. Et enormt paranoid og folkefiendtlig hemmelighetskremmeri praktiseres av Pentagon i samarbeide med lysskye, mektige private konserner - i UFO-forskningens navn. De virker helt hypnotisert av TV-serien "X-files."
Såkalte fremmedvitenskapelige studier har aldri frembragt resultater. UFO-fenomenene forblir uforklarlige, og all teorisering om besøk fra andre kloder bygger på abstrakte spekulasjoner.
Det samme gjelder den populære spiritistkulten i England som har slående likhetstrekk med UFO-bevegelsen. Ufoisme kan være et senere utskudd av spiritisme, som begynte i midten av forrige århundre. Spiritistene har fotografert spøkelser og gjenferd som har vært manet frem av medier. Katolikkene har også en forkjærlighet for denslags med sine helgenåpenbaringer som Pentagon burde beslaglegge hvis de tenkte seg litt om. (Paven kom dit først.) Sterkt nok troende helgener har også vært stigmatisert, dvs. troen førte til Kristi sår på kroppen.
Det er bortkastet å prøve å forklare eller bortforklare merkelige fotografier og subjektive opplevelser som ikke korresponderer med vår egen empiriske erfaring. Derimot er det interessant å merke seg hvilke fortolkninger som slår igjennom i vår kultur. Religion og science fiction er i skuddet. Mange har en sterk trang til å berøre noe guddommeling oversanselig med sine sanser. De vil ta på Gud og høre hans stemme; de vil fotografere djevler og spøkelser. Moderne gudstro dreier seg i stor utstrekning om en usynlig tryllekunstner som kan mane seg selv frem og åpenbare seg som fra Aladdins lampe.
Denne holdningen er spesielt dominerende i engelsktalende land og i Afrika, men den har også gjort sitt inntog hos oss i Norge. Forestillingen om Kristi fysiske oppstandelse er et klassisk eksempel på hva det her er snakk om. Et slags superlegeme i kjøtt og blod går igjennom vegger som et metafysisk gjenferd. Dette skyldes opprinnelig beretningen om fra Matteus-evangeliet, som stikker fingrene i Kristi sår for å "tro". Kristi Himmelfart blir derfor også en fysisk forestilling: Jesus reiser avsted på en sky, hjem til hvor disiplene "ikke kan komme", men han lover å komme tilbake på samme vis som han dro avsted. Dermed blir Jesus en metafysisk astronaut, ikke minst fordi hans grav var tom og hele den populære historien dreier seg om et slags tryllekunstnerisk forsvinningsnummer.
Relativitet og antroposofi
Som subjektiv opplevelse må vi erkjenne en hallusinasjon å være like reell som en rasjonell sanseiakttagelse. Fra et esoterisk synspunkt er det allikevel meget viktig at vi lærer å skjelne mellom patologiske hallusinasjoner og empiriske oversanselige iakttagelser for å kunne vurdere religiøs litteratur. Vår tids ukritiske og dogmatiske dyrkning av hellige skrifter fra urtiden i utdødde eller totalendrede originalspråk og uforståelige oversettelser skyldes først og fremst den spissborgerlige og snusfornuftige påstanden om at det hinsides ikke kan erfares empirisk. Denne kulturkaotiske tilstanden har gjødslet vårt moderne "åndsmarked" hvor konkurrentene varierer fra kirkens skriftlærde (som fortolker urlitteratur de selv ikke forstår) til avanserte eksperter i hjernevask.
Religionen har ennå sine absolutt positive sider i sosial og moralsk kontekst. Jeg har ikke til hensikt å rette en ensidig kritikk mot vår tids religion generelt, men å påpeke at religionene beveger seg i en farlig retning og at de må antas å bli en tiltagende trusel mot menneskeheten i en ikke så fjern fremtid. Dette skyldes særlig den søvndyssende og hypnotiske effekten religionen har på tankelivet.
En dypere årsak til at all religion har blitt mer eller mindre skadelig for sjelslivet er at enhver intellektuell erkjennelse som ikke harmonerer med matematikkens og naturvitenskapens strengeste krav er mentalt usunn i vår tidsalder. Matematikkens og naturvitenskapens lover er de eneste allmene sannheter. Alt annet er underkastet relativitetsprinsippet og individualismen.
Religionen lover veien til sannheten, eller virkeligheten, men den bringer isteden en flukt fra virkeligheten. Min teori går ut på at moderne religiøse science fiction-hallusinasjoner og spiritistiske medium-opplevelser har patologiske schizofrene trekk fordi de springer fra en misoppfatning av vårt forhold til tid og rom. Jeg hevder videre at hele Pentagons NASA-forskning er drevet av underbevisste religiøse motiver og at metoden bygger på en feiltolkning av Albert Einsteins relativitetsteori til tross for de imponerende teknologiske resultatene.
Albert Einstein var imidlertid så fleksibel i sin tenkning at hans teorier har revolusjonert ikke bare geometrien (f.eks. hans "rette linje") og astrofysikken, men også filosofien (som epistemologisk vitenskap). Relativitetsteorien definerer den ytre grensen mellom det sanselige og det oversanselige univers og kan sies å representere en fellesnevner for både den "romorienterte" teknologien og den "tidsorienterte" esoterikken.
Rudolf Steiner taklet den naturvitenskapelige epistemologien på en helt annen måte (og dannet dermed en motpol til Bacon og Newton). For ham var det om å gjøre å bygge opp en ny vitenskap med de kjente metoder som verktøy for å gjøre de kunnskaper forståelige som han selv hadde høstet gjennom empiriske erfaringer i ukjent terreng hinsides terskelen av den allmene våkne dagsbevissthet. Av den grunn uttrykte han liten forståelse for Einsteins doktoravhandling av 1905, som han kritiserte nådeløst. Einsteins senere tankeeksperimenter viser seg allikevel å være identiske med Steiners på flere punkter. Steiner mente at for å avansere tenkekunsten og erkjenne oversanselige kjensgjerninger må vi overskride den snevre logikk som er totalt avhengig av vår fysiske hjerne og trene oss til å tenke gjennom en slags "høyere logikk" eller "sansefri tenkning". I det første av sine foredrag om esoteriske karmabetraktninger i 1924 beskriver Steiner hva slags tenkning som er nødvendig for å forstå karmisk lovmessighet. De eksemplene han gir finner vi igjen hos Einstein. Dette beviser at Einsteins tenkning hadde et absolutt esoterisk preg.
Med Einsteins relativitetsteori som utgangspunkt kan vi si at den antroposofiske okkultismen, dvs. åndsvitenskapen, beveger seg i en retning av en tidsorientert oppfatning av tilværelsen i motsetning til den materialistisk-teknologiske vitenskapen som vi for enkelthetens skyld kan karakterisere som romorientert naturvitenskap. I og med at krigsapparatet og våpenindustrien bygger på det sistnevnte, går min påstand ut på at kun en tenkning basert på en esoterisk, tidsorientert virkelighetsoppfatning kan brukes som et effektivt våpen mot den militærstrategiske logikken.
Jeg mener altså at det er nødvendig å ta okkultismen til hjelp, men jeg må understreke at den antroposofiske åndsvitenskapen som her benyttes representerer kun en av mange former for okkultisme. Jeg velger denne metoden ikke bare p.g.a. mitt spesielle kjennskap til den, men også fordi den egner seg best til å avsløre Pentagons UFO-Jesus. Enhver okkult retning er forbundet med visse mysterier som ofte har dannet utgangspunkter for eksoteriske religioner. Antroposofien særpreges av dens forhold til de buddhistiske og de kristne mysterier.
Bevissthetens fysiske forutsetning
Når jeg hevder at mennesket er et tidsvesen, er dette ment relativt. Det må være inneforstått at vi lever i tid og rom, dvs. i "the time-space continuum". Poenget er at mennesket er først og fremst et tidsvesen, deretter også et romvesen. Det er i rommet vi utvikler vårt intellekt gjennom det fysiologiske sanseapparatet og sentralnervesystemet.
Når jeg så tar åndsvitenskapen til hjelp og hevder videre at mennesket må betraktes som et tidsvesen fordi vårt fysiske livsløp i rommet betinges av vår tilstand før unnfangelse og fødsel på den ene siden og virker inn på vår videreutvikling etter døden på den andre siden, så betyr ikke dette at mennesket kan designeres som et "tidsvesen" hinsides terskelen i alminnelig forstand. Terskelen opphever både tid og rom. Derimot er mennesket et tidsvesen mellom fødsel og død (eller "fra vugge til grav") fordi det i denne perioden bærer med seg et eterlegeme, dvs. tankelegeme (bæreren av våre tanker og erindringer), som også kalles . Dette leddet av den menneskelige organisasjonen er intimt bundet til rommet gjennom hele livet fordi det er fast tilknyttet den fysiske organismen som det animerer. (Det fysiske legemet er eterlegemets ytre form.) Når vi krysser terskelen inn i søvnen, går vi også ut av tidslegemet (med astrallegemet og jeget), dvs. ut av både tid og rom, for at tids- eller eterlegemet, som også kalles formkraftlegemet, kan holde den fysiske organismen i live. Når vi gjennom døden tar eterlegemet med oss over terskelen, går det i oppløsning etter noen dager.
For enkelthetens skyld vil jeg her ikke komme inn på betraktningen av astrallegemet som i fysisk forstand er tilknyttet nervesystemet og hjernen og som etter døden først går i oppløsning etter en tredjepart av vårt jordiske livs varighet. Derimot vil jeg bringe påstanden om at mennesket er et tidsvesen ett skritt videre gjennom en enda dypere belysning av eterlegemets betydning fordi nettopp frykten for dette ukjente (okkulte) terrenget er en viktig nøkkel til det militærindustrielle kompleksets, og politiets, psykologiske maktstruktur.
Her blir det nødvendig å takle visse kristne mysterier, ikke bare fordi den antroposofiske åndsvitenskapen bygger på disse mysterier, men også fordi selve oppfattelsen av mennesket som tidsvesen er okkult-kristen. Et ytre symptom på dette er at vår tidsregning begynner med Kristus-Mysteriet i Palestina. Dette såkalte Golgotha-Mysteriet (som ikke må forveksles med den kristne ) står i et særegent forhold til vår kosmiske tidsoppfatning. Det esoterisk-kristne frelsebegrepet går bl.a. ut på at mennesket hadde blitt en slags på jorden, et totalt romvesen (falt ut av tiden som en konsekvens av Syndefallet), en tilstand som nådde sitt høydepunkt i den romerske kulturen. Kristus blir da den som kom ut av tiden inn i rommet for å gi menneskene tiden tilbake.
Her ligger et paradoks. "Guds rike" ligger jo utenfor både tid og rom. Slike paradokser kan erkjennes gjennom en tenkning som er frigjort fra den snevre logikk. Det hjernebundne intellektet strekker ikke til. En sansefri oppfattelsesteknikk må utvikles. Det er dette som adskiller okkultismen fra teologi og metafysikk. De sistnevnte erkjennelsesmetoder forfører den religiøse bevisstheten inn i illusoriske materialistiske tankeformer gjennom rasjonell intellektualisering.
Romerstatens henrettelse av Kristus illustrerer den uforsonlige kontrasten mellom den romerske, militærstrategiske, pragmatiske, juridiske, geistlig-politiske maktfilosofi og den alternative virkelighetsoppfatningen som Kristus betegnet med ordene: "Mitt rike er ikke av denne verden."
Nettopp fordi det esoterisk-kristne alternative kosmos (som gnostikerne forstod) ikke er av denne verden, må all kristen teologi i beste fall føre til absurde illusjoner og i verste fall til skadelige hallusinasjoner. Opprinnelig er teologiske begreper rene abstraksjoner fra middelalderen, men i løpet av de siste to hundre år har de religiøse forestillinger (eller tankeformer) i økende grad blitt hentet fra ytre sanseiakttagelser. Gjennom science fiction ser vi hvordan vårt fantasiliv har blitt påvirket av denne tendensen, hvilket gjør det forståelig at antikkens mytologiske guder og helter blir gjort til astronauter i væpnede stjerneskip i det tyvende århundre. De egyptiske pyramidene skal ha vært bygget av astronauter fra fremmede solsystemer.
Til tross for at mennesket riktignok er et romvesen gjennom fysiologien og sanseapparatet, er den bevisste eksistens slik vi kjenner den et produkt av tiden, akkurat som vår fremtidsevolusjon ligger i tiden. Rommet kan fortolkes som et midlertidig fenomen, og det samme kan sies om vår empiriske erfaring av tid, men ikke om tiden per se. Et tydelig tegn på at den religiøse bevissthet har svekket tankekraft på dette felt er den populære dommedagsteologien om basert på bibelske profetier. Noe av dette bør derfor belyses:
Eterlegemet går riktignok i oppløsning noen dager etter mennesket død, men ikke hele eterlegemet avsondres. En liten kjerne forblir en del av jeget som utvikler seg videre i en legemsfri tilstand gjennom zodiacen. Denne permanente delen av eterlegemet tilsvarer det som har blitt bevisstgjort av vår vilje i det fysiske livsløp.
Bibelen kaller eterlegemets oppløsning for "den annen død", og de apokalyptiske skriftene nevner fremtidens mennesker som "de som ikke skal oppleve den annen død". For okkultister betyr dette at menneskets gjentatte jordliv (inkarnasjoner) bevirker hele eterlegemets (altså tidslegemets) bevisstgjøring i evolusjonens løp slik at fysiske inkarnasjoner ikke lenger er uunnværlige forutsetninger for bevissthet. (Gautama Buddha nådde det stadiet på et tidlig tidspunkt.) Dette betyr at fremtidsmennesket er et tidsvesen i okkult-kristen esoterisk forstand.
I og med at vi taper bevissthet hver gang vi krysser terskelen gjennom søvnen (spesielt i dyp drømmeløs søvn) og vår erindring ikke kan gripe det som ligger forut for vårt tredje eller fjerde livsår, er vi totalt avhengige av vår fysiske våkne tilstand for å oppleve oss selv som levende vesener. Dette betyr at hele vår kosmiske evolusjon avhenger av vår evne til å opprettholde det økologiske grunnlaget for vår biologiske eksistens. Religiøs flukt inn i et eller forhåpninger om at en overjordisk tryllekunstner skal komme og hente oss bort fra denne verdeen er ørkesløst så lenge vår åndelige bevissthet avhenger av det fysiske.
Fundamentalisme
Islam, judaismen og kristendommen er de religioner som er aller minst egnet til å erkjenne at mennesket er et tidsvesen. Deres teologiske metode stammer fra Aristoteles som i motsetning til Platon ikke forstod preeksistens. Derimot tenkte han seg en himmel eller et helvete etter døden, betinget av at mennesket i all evighet måtte se tilbake på sine handlinger i ett eneste fysisk liv. Hvert individ ble skapt av Gud ut av intet gjennom unnfangelse og fødsel.
All moderne fundamentalisme er aristotelisk. Aristoteles´ verker (i syrisk oversettelse fra gresk) skapte grunnlaget for arabismen før profeten Muhammed etablerte Islam. I Europa ble kristen teologi utviklet av kirkefedrene og skolastikerne som bygget alle sine bibeltolkninger på Aristoteles. Denne utviklingen har også farvet moderne rabbinisme.
Tidsmennesket kan ikke fattes uten en erkjennelse av vårt kosmiske før-fødselige opphav. Troen på "livet etter døden" er kun basert på et sentimentalt og egoistisk ønske om ikke å gå i oppløsning. Med en slik religiøs tankegang blir mennesket et romvesen, et militærstrategisk romvesen. Derfor er islam, judaismen og kristendommen blodig krigerske og militaristiske religioner.
Buddhismen er riktignok fredeligere enn de fleste andre religioner, selv om New Age for lengst har gjort også Buddha til en astronaut. Poenget er at religionene er gjennomsyret av den romerske militærstrategiske tenkningen som har trukket den revolusjonære brodden fra Kristendommen: en reaksjonær og undertrykkende religion helt siden det fjerde århundre.
Tidsvesen og romvesen
Når jeg hevder at mennesket er et tidsvesen, er dette altså på grunnlag av en dyp esoterisk betraktning. Det vil si at mennesket er et tidsvesen utifra sitt kosmiske opphav og høyere skjebne. I ytre praktisk forstand er vi selvfølgelig romvesener.
Illusjonen jeg vil til livs bygger på at mennesket er først og fremst et romvesen. I denne tenkningen er tidsbegrepet helt underkastet materiens ytre lover og oppstykket ifølge dets nytteverdi. Nå er det jo slik vi benytter tidsbegrepet i dagliglivet. Det er derfor vi bruker kalendere og ur basert på planetenes og stjernenes demonstrasjon av tid. Tidens opphav og indre vesen ble først erkjent av (den opprinnelige) Zarathustra i det eldgamle Persia. Chaldeerne, babylonerne og egypterne utviklet dette videre gjennom astrologi. (Einstein var også en entusiastisk astrolog.) Galileo oppdaget pendelens lov gjennom sin særegne sans for slike sammenhenger. I den vestlige teknologiske vitenskapen har imidlertid forståelsen av tidens betydning for vår tilværelse blitt ekstremt innskrenket. Av den grunn er alle moderne militærstrategiske avgjørelser basert på korttenkthet.
Langsiktige planer ligger riktignok bak militarismen (utarbeidet av dem som sitter med enormt avanserte oversanselige kunnskaper). Selve den militærstrategiske tenkningen er imidlertid meget enkel og naiv. Det hele dreier seg om geografiske og sosiologiske hvor man setter opp alternative opsjonelle responser til hypotetiske nødssituasjoner basert på spekulative sannsynlighetsberegninger. Strategisk tenkning går ut på at de gjør C, velger vi aksjon A, F eller O, vi går til punkt N, kommer de til punkt B eller E, osv. De mer lysskye vitenskaper bygger på demografiske, etnografiske, psykologiske, kulturelle og medisinske studier for å regne ut hvordan landets befolkning kan manipuleres i en krisesituasjon.
Militær tenkning
Mer enn noensinne er ethvert land i dag først og fremst truet av sitt eget militære. Dette er ikke bare fordi militærindustrien representerer et jerngrep på samfunnet (selv om den er angivelig underkastet kontroll), en utarming av økonomien og en potensiell total destruksjon av vårt økologiske livsgrunnlag. Tyverier av dårlig bevoktet våpen og ammunisjon som går til terrorekstremister på skauen kan føre til væpnede innenrikskonflikter som vil gi maktutøverne anledning til å erklære en unntakstilstand (eller arrangere et militært kupp).
George Orwell, som utifra en avansert ateistisk sosial bevissthet avviste enhver oversanselig virkelighetsoppfatning, påpekte at intellektet kan brukes til to ting: Frihet eller makt. Som forfatter kjempet han for et sosialistisk samfunn basert på moralsk samvittighet gjennom individets intellektuelle frigjøring, men han ble pessimistisk fordi maktinteressene var så overveldende og fremadskridende.
Okkulte studier er en absolutt forutsetning for en livsdyktig anarkistisk-sosialistisk frigjøringskamp. Hovedgrunnen til dette er at motstanderne våre, dvs. det internasjonale oligarkiets maktmanipulører, selv har enorme okkulte kunnskaper som de vet å utnytte. Et seriøst studium av okkulte temaer må til for å styrke intellektet til frihet. Ellers blir vi stående forsvarsløse overfor de maktmennesker som har avanserte oversanselige vitenskaper på sin side.
Relativistiske tankeeksperimenter
Nå kan det innvendes at å benytte Albert Einsteins relativitetsteori på den måten jeg har gjort er subjektivt og dillettantisk. Et slikt argument hviler på en snever og dogmatisk fortolkning av selve teorien som stenger døren til videre tankeeksperimentering. Ifølge relativitetsteorien vil tiden variere med den relative hastigheten man beveger seg i universet med. Beregningen av jordens hastighet gjennom rommet er en logisk uttenkt konsekvens av den kopernikanske teori. Ifølge Ptolemeus stod jorden ubevegelig i verdensrommet mens alle andre himmellegemer kretset rundt.
Om jorden står stille eller om den spinner rundt seg selv og kretser omkring solen avhenger av vårt tankeperspektiv. I vår tid betrakter vi den ptolemeiske teorien som gammeldags overtro. Rudolf Steiner mente imidlertid at i fremtiden vil den kopernikanske teorien være like avlegs når en enda mer avansert astronomi vil dominere sivilisasjonen.
Ortodoks astrofysisk vitenskap setter begrensninger for forståelsen av tiden som den fjerde dimensjonen i universet fordi intet kan overskride lysets hastighet. Dette er og blir en dogmatisk påstand som ikke påvirket Einstein. Hans mest forbløffende idéer dreide seg om tidsreiser ved hjelp av ubegrensede hastighetsmuligheter. Denne tenkningen er utfordrende å følge fordi Ensteins særpregede geni lå i en unik kombinasjon av Newton-fortolkning og esoterikk. Hvis man fester seg utelukkende ved det praktiske utbyttet uten sans for hva relativitetsteorien har betydd for hele forståelsen av vår tilværelse, er det lett å avvise filosofiske eksperimenter.
Var Einstein en esoteriker?
Noen vil kanskje hevde at mitt tidsbegrep står stikk i strid med Einsteins egne utsagn. Han fremhevet nemlig en gang at man ikke har lov til å snakke om absolutt tid fordi man ikke kan iaktta denne absolutte tid. Kun urenes angivelser (altså målt tid), enten i det bevegede eller i det hvilende referansesystem, er avgjørende for bestemmelsen av tiden.
For det første mener jeg at vi her må skjelne mellom bestemmelsen av tiden som den fjerde dimensjonen i universet og erkjennelsen av tidens indre vesen i esoterisk forstand. For det andre avfeide Einstein sin tidligere bemerkning om allerede i 1926. Da fysikeren Werner Heisenberg spurte ham om nettopp dette, svarte Einstein: : "Kanskje jeg har benyttet denne slags filosofi, men den er allikevel noe tull."
Dette viser hvor dynamisk og fleksibel Einsteins erkjennelsesprossess var. For ham var teorien ingen abstrakt sammensetning av begreper, men et verktøy til empirisk virkelighetsforståelse. Hans sylskarpe epistemologi kommer klart til uttrykk i ovennevnte dialog med Heisenberg:
"Når man hevder at man kan iaktta noe, burde man egentlig mer nøyaktig si følgende: Selv om vi tar fatt på å formulere nye naturlover som ikke stemmer overens med de hittidige, formoder vi dog at disse siste på veien fra den prossessen som skal iakttas og til vår bevissthet fungerer så nøyaktig at vi kan stole på dem og derfor har lov til å snakke om iakttagelser."
Materialistisk naturvitenskap tar ikke epistemologien i betraktning men bygger isteden en naiv virkelighetsoppfatning utelukkende på det man kan se med øynene og gripe med hendene. Epistemologien forsker selve fortolkningen av slike sanseiakttagelser. Denne vitenskapen danner grunnlaget for eksistensialistisk filosofi, esoterikk og okkultisme. Jeg mener derfor å stå på solid grunn når jeg hevder at Einstein var en esoterisk tenker.
Her bør det kankje skytes inn at datateknologien har påtvunget oss en smule elementær epistemologi. Software og datafiler er ikke direkte tilgjengelig for sansene; vi kan kun se og høre effektene ved hjelp av monitorer og høyttalere. Monitorer, eller skjermer, kan derfor karakteriseres som tekniske sanseapparater. Datateknologien virker allikevel slik at man kan forledes til å tro at kosmos ikke er annet enn gigant maskin. Det er et langt skritt derfra til erkjennelsen av at liv stammer fra liv, og at det livløse også har sitt opphav i noe levende - ikke omvendt.
Kopernikus og Ptolemeus
Når jeg forsvarer Ptolemeus og hans gamle astronomiske verdensbilde, tar jeg samtidig til orde for Aristoteles og de bibelske forfatterne. Derimot avsløres teologiens og kirkelærens absurditet gjennom den uheldige kombinasjonen av kopernikanske forestillinger og ptolemiske hellige skrifter. Vi kan ikke forstå tidligere epokers innviede uten samtidig å trene oss til å tenke ptolemisk (med jorden som universets sentrum). Astronaut-gudene, inkludert Pentagons UFO-Jesus, er et resultat av kopernikansk teologi. Den kopernikanske teorien frigjør oss fra teologien på samme måte som relativitetsteorien frigjør oss fra den mekanistiske materialismen. Hvis vi derimot kombinerer Kopernikus og Ptolemeus gjennom teologi uten å være oppmerksomme på hva vi gjør, havner vi i meningsløse hallusinasjoner.
En sunn virkelighetsoppfatning må bygge på erkjennelsen av at vi lever i illusjoner. Epistemologien går ut på å gjennomskue disse. Den dypere empiriske realitet er et mål som krever elastisk og fleksibel tenkning for å komme et skritt nærmere. En rasjonelt uttenkt teologi derimot, virker stagnerende fordi den er en livløs abstrakt illusjon.
Tarjei Straume
