nazis

NAZI-OKKULTISMEN

Etter den første verdenskrig skyllet det en sterk bølge av okkultisme over Tyskland. Dette fikk stor betydning for nazistenes forberedelser til makt. Her var det veldig mye å velge mellom, og nazistene lot ingen sten ligge urørt. De knekket hver eneste nøtt og skar vekk den ufordøyelige delen før de fortærte det som ga dem næring til oppad vekst.

Samtlige naziledere, med unntak av Paul Joseph Goebbels, var dypt involvert i en eller annen form for okkult praksis eller magi. Hitler selv må betraktes som en dyktig okkultist som hadde en utpreget paranoia for hemmelige okkulte selskaper. I frykt for at en sammensvergelse kunne få ham avsatt, gjorde han Himmler ansvarlig for etterforskningen og undertrykkelsen av samtlige organisasjoner som kunne virke truende. Himmlers spioner og agenter infiltrerte alle slags okkulte grupper og skrev fyldige rapporter for Gestapo. Blant de etterforskede var Jehovas Vitner, jesuittene, astrologiske foreninger, frimurerne og rosenkreuzerne. De sistnevnte ble ekstra grundig undersøkt, fordi de hevdet å være i besittelse av visse universelle hemmeligheter som Himmler mente kunne komme til nytte i SS' tjeneste. Rosenkreuzernes forbindelse med frimurerne (kun frimurere ble tatt opp i det rosenkreuziske brorskaps tyske avdeling) ble betraktet som en nasjonal sikkerhetstrussel. Deres interesse for den jødiske kabbalaen ble sett på som en trussel mot selveste nazi-magien.

Allerede våren 1934 ble astrologien plutselig slått kraftig ned på. Blader og aviser fikk ordre om at de ikke måtte ta imot astrologiske annonser, og politisjefen i Berlin kunngjorde et forbud mot all spådomskunst. Tysklands ledende klarsynte, Hanussen, paradoksalt nok en jødisk økonomisk støttespiller for nazismen, ble kidnappet av brunskjortene og myrdet. Hans psykiske tidsskrift Die Hanussen Zeitung hadde lykkes i å forutsi Hitlers valgseier april 1933, men senere tapte Hanussen sin gunst da hans klarsyn forutså den beryktede Riksdagsbrannen som ga Hitler anledning til å undertrykke all politisk motstand med jernhånd. Okkulte bøker ble beslaglagt og ødelagt overalt, og aktiviteter blant organisasjoner som teosofene, antroposofene og frimurerne ble svært innskrenket.

Også hedenske grupper ble aktivt forfulgt. All praktisering av magi hadde blitt et eksklusivt privilegium for nazi-partiets indre kabal. Staten kunne ikke lenger angripes innenfra med magiske midler.

 

Heinrich Himmler og SS

Heinrich Himmler var sjefsideologen for Det Tredje Rike. Han var hovedarkitekten bak Hitlers okkulte vitenskaper. I sine drømmer om en ny verdensorden tenkte ikke Himmler bare på Hitlers nye politiske orden, men også på en ny biologisk og åndelig orden. Denne nye verdensorden skulle gi sivilisasjonen, vitenskapen og religionen en helt ny kurs, og sentrum for det hele skulle være SS' Sorte Ordens magiske imperium.

Ikke færre enn hver fjerde SS-mann hadde en doktorgrad. I 1933, da nazistene hadde kommet til makten, inviterte Himmler et publikum som han håndplukket blant vitenskapsmenn, fabrikkeiere, militæroffiserer og odelsmenn til en privat adresse. Himmler ba den samlede eliten om "å hjelpe med å bringe alle de forskjellige tradisjonelle strømningene inn i SS." Samtlige inviterte gjester meldte seg inn i SS på flekken.

I venstrevridde "proletariske" statskupp har det vært tradisjon å henrette eller fengsle enhver med privilegert bakgrunn eller akademisk utdannelse. Den høyrevridde taktikken som nazistene benyttet seg av, viste seg å være en politisk genistrek. Adelen og den intellektuelle eliten ble gjort til en slags middelaldersk ridderorden, kjent som det fryktede SS (Schutzstaffel). Motstand fra de intellektuelle og de konservative ble med andre ord kneblet ved at man bestakk dem med makt og heder, mens ethvert forstyrrende avvik fra den nye ideologien ble brutalt og effektivt eliminert.

 

Nazistisk medisin

Nazistenes drøm gikk ut på å skape en ny verdensorden som ble styrt av et herrefolk, og hvor de mindreverdige folkegrupper og ubrukelige individer forøvrig ble eliminert fra jordens overflate. Lenge før 1933 hadde leger og antropologer forsøkt å bevise at noen menneskers liv var mindre verdifulle enn andre. I det 19. århundre ble det utviklet en teori om at det fantes forskjellige menneskeraser som kunne klassifiseres som overlegne og underlegne folkegrupper. Denne teorien ble til brensel for den avtagende adelens angrep mot kravet om 'frihet, likhet og brorskap' og menneskerettigheter som ble fremmet av den franske revolusjonen, og den skapte ideologiske verktøy for en biologisk løsning på det sosiale problem. De sosiale årsakene til slummens onder i industrialismens kjølvann ble fornektet totalt, og individet ble gjort eneansvarlig for sin fattigdom eller sykdom. Fattigdom ble betraktet som et tegn på degenerasjon og nedarvet underlegenhet. Ledende psykiatere og antropologer omgjorde disse ideologiske slagordene til vitenskapelige kategorier og benyttet dem som tilsynelatende objektive medisinske diagnoser. Den nye vitenskapen som omfavnet disse kategoriene ble kalt for rasehygiene.

Det sosiale problem ble løst ved at man opererte bort alle patologiske elementer som fattige, uføre, fremmede osv. i tillegg til sykelige folkegrupper som semitter, sigøynere og andre ikke-arere. Legevitenskapen utviklet seg dermed til en dødsvitenskap i form av diverse avlivningsteknikker på klinikker og sykehus. På den større skala, da 'den endelige løsning' var oppfunnet, kom industrien inn i bildet, og kjemiske fabrikker konkurrerte om kontrakten med konsentrasjonsleirene for å vinne kampen om å produsere den mest effektive giftgassen.

Denne drapspolitikken ble også utnyttet til å fremme medisinsk forskning og øke alle mulige kunnskaper på dette området. Det var nemlig ingen regler om 'human' avlivning av mindreverdige individer. Tvertimot kunne alle dødsdømte benyttes som forsøksdyr. Ved krigens slutt var de amerikanske myndighetene spesielt interessert i vitenskapens talenter, og det var kjent at nazistene hadde fremmet kunnskaper på mange områder, ikke minst de medisinske. Ved hjelp av "Operation Paperclip" ble mange tyske krigsforbrytere utstyrt med falske papirer for å fremme amerikansk vitenskap. Avanserte teknikker i tortur er en egen forskningsgren som i hele etterkrigstiden har kommet fra leger i Europa og USA og blitt solgt eller gitt som bistand til regimer i utviklingsland.

 

Nazi-rasismen og dens opphav

Den rasistiske okkultismen i Europa stammer opprinnelig fra ariosofiens doktriner. Østerrikeren Guido von List (1848-1919) var den første populære forfatteren som kombinerte såkalt 'völkisch' ideologi med okkultisme og teosofi. Han hørte til en eldre generasjon enn sine likesinnede ideologer og ble dermed en kultfigur i den østre delen av den tysktalende verden. Hans lesere og tilhengere regnet ham som en skjegget gammel patriark og mystisk nasjonalistisk guru med et klarsyn som hadde løftet Østerrikes arisk-germanske fortid frem i klart lys ved å rake vekk fremmede innflytelser og kristen kultur. List oppfordret de sanne tyskere til å oppdage de gjenlevende rester av en vidunderlig teokratisk arisk-germansk stat som hadde blitt styrt av prestekonger og gnostiske innviede med den dypeste visdom. Selv studerte han kabbalisme og astrologi og hevdet å være den siste av de armanske magikerne som tidligere hadde utøvd autoritet i den gamle ariske verden.

På 1920-tallet kom Heinrich Himmler i kontakt med en bevegelse som het Artamenen. Den sverget ved 'blod og jord' og lovet å gjenerobre og rekolonisere Europa for Tyskland. Flere blant Artamenens medlemmer ble senere svært beryktet: I Brandenburg var Rudolf Höss (sic), som ble øverstkommanderende for dødsleiren i Auschwitz, og Richard Walter Darré, en engelsk-utdannet rasist fra Argentina. Darré mente at alt av betydning i tilværelsen var tilknyttet rase, og ifølge hans filosofi hadde bøndene "til enhver tid formet det eneste pålitelige grunnlaget for vårt folk fra blodsbåndets perspektiv."

Darré var også en av dem som mente at alle de store kulturer i verden hadde vært grunnlagt av menn med nordisk blod, og hevdet at alle de store sivilisasjonene gjennom tidene hadde falt fordi befolkningene ikke hadde holdt sitt nordiske blod rent. For å hindre sammenbruddet av moderne tysk kultur, burde derfor alle internasjonale og humanistiske organisasjoner undertrykkes. Disse organisasjonene var svært varierte, fra anarkisme og kommunisme til frimureri, rosenkreutzerbevegelser og kristendom. Deres fellesnevner var idealismen om menneskehetens universelle brorskap, hvilket ble oppfattet som en trussel mot den nordiske rases renhet.

Fordi sivilisasjonens fremtid var avhengig av den nordiske rasens renhet, resonnerte Himmler, måtte denne rasen være i besittelse av noen spesielle mystiske eller psykiske krefter som de mindreverdige massene ikke hadde adgang til. Den mystiske manifestasjonen av en magisk rase bestående av potensielle supermenn var kun mulig når de holdt seg der de hørte hjemme, dvs. i intim kontakt med fedrelandets hellige jord.

Darré ble også rekruttert til SS hvor han fikk ansvaret for det nye Rasse und Siedlungsamt (Rase- og rehabiliteringskontoret). Dette kontoret fremmet antisemittisk propaganda og omsider utryddelsen av jøder og sigøynere.

Himmler blåste liv i gamle titler fra Keiserriket og fra gamle ordener som f.eks. den ekslusive Preussiske Riddere av Den Sorte Ørn, som ble grunnlagt i 1701. Dermed fikk SS-regimentene slike titler som Totenkopf, Liebstandarte, Hohenstauffen, das Reich osv. som minnet om fortidens heroiske militære seire. I tillegg til den gammeldagse militære modellen, bygget Himmler bevisst opp sin SS etter jesuitt-ordenen. Ignatius Loyola (1491-1566) satte opp en innviet kommandostruktur som Himmler fulgte til punkt og prikke. Akkurat som jesuittene hadde blitt det spanske imperiets religiøse fløy, så Himmler en tilsvarende rolle for SS i 'Tusenårsriket'.

Parallellen mellom jesuittene og SS var meget omfattende, og den begrenset seg ikke til okkult metodologi. Eder og ritualer, 'indre presteskap', troskapsbesvergelser til Riket, Føreren og Gud - alt dette var en del av SS. De hadde også sin egen katekisme. "Hvorfor tror vi på Tyskland og Føreren?" spurte katekismen. Svar: "Fordi vi tror på Gud, vi tror på Tyskland som Han skapte i sin verden, og på Føreren Adolf Hitler som Han har sendt oss."

 

Nazistenes religion

Adolf Hitler brukte religiøse ritualer for å kontrollere hele befolkningen gjennom oppdragelse, undervisning og underholdning. Det skjedde gjennom propaganda og indoktrinering i barnehager, skoler, massemedier og i arbeidslivet. Førerens plan gikk ut på å helomvende kristendommens metoder ved å adoptere de kristne festivalene og gjøre dem til sine egne. Han var imidlertid sterkt imot gjenoppvekkelsen av gamle nordiske kulter, og skjelte ut Himmlers ny-hedendom som "verre enn kirken", en "tilbakevending til middelalderen." Med untak av Himmler, betraktet de andre nazi-lederne hedendommen som en oppbrukt kraft.

Hitlers holdning til hedendommen var tvetydig. Mens han tolererte Himmlers romantiske utskeielser, nedla han forbud mot hedensk gudedyrkelse. Følgelig ble også odinister forfulgt og arrestert så tidlig som i 1933.

Hitlers spådom om at 'liberale prester' ville selge ut sin gud viste seg å være korrekt. Allerede i 1932 grunnla en liten gruppe protestanter et rasistisk kirkeparti som bl.a. forbød ekteskap mellom jøder og ariere. Lederen var militærkapellanen Ludwig Müller, som på et senere tidpunkt ble valgt til rikets biskop i Wittenberg.

Dette gjaldt ikke bare 'liberale' prester, men like 'liberale' teosofer, antroposofer, frimurere og rosenkreuzere. Nazistisk ideologi forgrenet seg som en kreftsvulst inn i hver eneste variant av okkult og religiøs filosofi.

Hovedarkitekten bak planen for kristendommens permanente utryddelse het Alfred Rosenberg. (Rosenberg ble hengt for krigsforbrytelser i Nürnberg i 1946.) Som tidlig medlem av nazi-partiet, holdt han lederskapet under Hitlers fengselsopphold i 1924. I 1930 ble han redaktør for Nationalsozialistische Monadshefte og utga sin mest betydningsfulle bok Der Myths der 20 Jahrhunderts. Boken skildrer den okkulte historikken som ligger til grunn for nazistisk raseteori. I likhet med Darré, hevdet Rosenberg at alle sivilisasjoner var resultater av nordiske menneskers arbeide. Fra Ignatius Donnelly (amerikaneren som skrev en bok om det sunkne Atlantis i forrige århundre) og Helena Blavatskis teosofi hentet han ideen om at de forskjellige folkegruppene hadde sin opprinnelse på Atlantis. Dette ble omsvøpt til 'arisk teosofi' ved å hevde at arierne hadde dominert hele den globale utviklingen i gamle tider. Arierene ble gjort til et 'herrefolk' som hadde spredd seg ut i verden i sine egne svane- eller drageskip for å grunnlegge alle de gamle sivilisasjonene. Deres religion hadde vært den ene rene tro som alle de andre hadde utviklet seg fra. Denne eneste rene tro hadde overlevd kun i den eneste rene rase, de nordiske ariere som nazistene voktet over.

Alfred Rosenberg drømte om den dagen da en nasjonal rikskirke ville bli reist over kristendommens aske. Bibelen skulle elimineres. På rikskirkenes altere ville det ikke være noe annet enn 'nazi-bibelen' - Hitlers Mein Kampf. Til venstre for alteret ville det være et symbolsk sverd. En dato ville bli satt da den nasjonale rikskirken ville representere den eneste tro for Nazi-Europa. "Den dagen," skrev Rosenberg, "må det kristne kors fjernes fra alle kirker, katedraler og kapeller, og det må erstattes med det eneste uovervinnelige symbol - hakekorset."

Himmler hadde lovet å sørge for pavens offentlige henrettelse straks krigen var vunnet. Paven på sin side, åpenbart redd for sitt eget skinn, våget ikke å åpne munnen hverken mot Mussolini eller Hitler før Det Tredje Rike lå trygt i grus. Martin Bormann, Hitlers nestkommanderende, var veldig ivrig etter å utrydde kirken. I 1941 bemerket han at "nasjonalsosialismen og kristendommen er uforenlige". Kristendommen var ubrukelig som rasereligion fordi den i likhet med kommunismen, teosofien, buddhismen osv. baserte sine prinsipper på menneskehetens brorskap og likhet uavhengig av rase. I tillegg dro kristendommen med seg ufordøyelige elementer som barmhjertighet, nestekjærlighet og ikkevold. Nazi-regjeringen på sin side ga et hemmelig klarsignal i 1939 for 'medlidenhetsdrap' på uhelbredelig syke, åndssvake, uføre og tuberkoløse.

Ifølge nazistisk tenkning var den evige konflikten mellom lysets og mørkets krefter et slags okkult motstykke til Charles Darwins 'survival of the fittest', slik at de mektigste og sterkeste var best skikket til å overleve og følgelig herske over de svake. Rosenberg omfavnet manikeismen, hvis lære gikk ut på at Djevelen og Gud var likeverdige i makt og status og at disse gigantene kjempet en uendelig duell i all evighet for dominans over kosmos.

 

Nazismens ritualer

Selv om Hitler ikke gikk så langt som Mussolini ved å introdusere en ny tidsregning fra da han kom til makten, ble allikevel hele årets cyklus rekonstruert. Festivalen begynte 30. januar, som ble kalt 'Maktovertagelsens Dag'. I mars ble 'Heltenes Minnedag' feiret, og 20. april fulgte Førerens Fødselsdag. Maidagen, nok en hedensk festival, ble feiret av nasjonalsosialistene sammen med andre sosialister som 'Arbeidernes Dag'. Så kom Midtsommerfestivalen, komplett med tenning av bål og solhjul ved de gamle hedenske geomantiske minnesmerker.

Den mest høytidelige av alle nazi-festivaler ble feiret 9. november, datoen for keiserens abdikasjon og Hitlers Putsch i München, da nazi-partiets 'gamle krigere' marsjerte gjennom München akkompagnert av dempede trommer. Det var en rituell rute fra mars 1923 som var dekorert med flagg på halv stang og seremonielle offerkrukker med brennende olje. Marsdeltagerne kom frem til det stedet hvor politiet hadde åpnet ild, og derfra gikk de videre til mausoléet hvor de seksten lå døde i sine jernkister. Under denne seremonien ble all trafikk i München stanset, og stillhet ble overholdt.

Nazi-årets siste festival var den førkristne julefeiringen. Her ble den gamle julelystradisjonen opprettholdt. Offisielle ritualer i Nazi-Tyskland, som ble utført hver eneste uke, var i det hele tatt meget religiøse i form og tone.

Hitler, nazi-partiet og riket var den hellige treenighet: Ein Reich, ein Folk, ein Führer! Alle de energier og krefter som ble vekket i befolkningen, bar preg av religiøse opplevelser.

Ritualer gjentok seg rytmisk i hver eneste krok av tyskernes dagligliv. Arbeiderlitaniene var Hitlers svar på pavens nattverd i Peterskirken, men det var også lokale feiringer i mindre 'kapeller'. Hver eneste gutteleir hadde sitt lange bålrituale; hver eneste nazi-begravelse hadde riter, og over hele riket ble troen på alle nazisters felles storhet og fortreffelighet holdt levende ved hjelp av vimpler, opptog og seremonier. Det var til og med seremonier for å navne spedbarn. Et alter dekket med en hakekorsduk, pyntet med et foto av Føreren og et åpent eksemplar av Mein Kampf, ble betjent av et SS-medlem i prestens rolle.

Nazistene hadde også hellige byer med diverse ritualer på forskjellige årstider. Alle nazister dro først til München som når en muslim drar til Mekka. Der hadde Hitler skapt et tempel for hellige martyrer, de 16 nazistene som døde i Putsch-sammenstøtet, og hvor "blodflagget" de hadde båret ble bevart.

Under Nürnberg-stevnene ble alle kreftene samlet. Byen var dekket med millioner av hakekorsflagg. Militærmusikk og verbal propaganda støyet fra høyttalere på hvert eneste gatehjørne. Uendelige rekker med brunskjorter, SS, arbeidskorps, Hitler Jugend, hær-, marine- og flyvåpenpersonale marsjerte hit og dit; nesten en million mennesker stappet inn i en liten by. Stevnene var overveldende, konstruert for å trampe ned sansene og bedøve bevisstheten. Forbimarsjer som varte i åtte timer var ikke uvanlige.

Seremonier til ære for døde nazister var overdådige og underlige, som om de dødes ånder ble manet frem. En slik seremoni fra 1937 var særdeles bemerkelsesverdig, for den samlede massen måtte stå i giv akt mens navnene på 400 døde nazister ble lest opp.

Mens Hitlers taktikk overfor den kristne religionen i Tyskland gikk ut på å erstatte den med sine egne masseritualer, ble åndslivet behandlet noe annerledes i okkuperte land. I Tsjekkoslovakia og Polen, for eksempel, ble kirkene nådeløst undertrykket. Et karakteristisk trekk var at en bønn som ble sagt etter nattverden i tsjekkoslovakiske kirker, som tilkalte erkeengelen Mikael for at han skulle ødelegge Satan og onde ånder, ble forbudt. Kirkenes eiendom ble konfiskert og universiteter ble stengt. I Polen ble bruk av polsk språk forbudt i alle gudstjenester, katolske bryllup og begravelser ble forbudt, og de fleste polske prester havnet omsider i dødsleire.

Hitlers religionspolitikk i Norge viser derimot hvordan nazistene behandlet åndslivet i et 'raseakseptabelt' land. Quisling forsøkte å blåse liv i nyhedensk soltilbedelse som den nasjonale tro og drive kristendommen ut. Her kan det være interessant å merke seg at Quisling deltok regelmessig i en antroposofisk studiegruppe i Oslo mens han tjente Hitler som Norges diktator. Meget ble gjort av Quislings symbol, solkorset, den norske varianten av hakekorset. Den nazistiske presten Sigmund Freyling ble gjort ansvarlig for den nye troen og begynte å lage propaganda som blandet nordisk rasisme, gammel norrøn hedendom og håndplukkede kristne temaer. En katekisme ble laget hvor lydighet mot Føreren (Quisling) ble presentert som den viktigste fortolkning av det femte bud.

 

Nazi-geomantikk

Feng-Shui er en gammel orientalsk kunst som ble praktisert overalt i Kina før den kommunistiske revolusjonen i 1949. Den har senere blitt kjent under betegnelsen geomantikk. Ved å studere strømninger og krefter under jordoverflaten, geografiske variasjoner av klima og værforhold osv, kan man finne ut hvor det er gunstig å bygge kirker, offentlige kontorer, gravgårder, gårdsbruk, forretningshus osv. Geomantikere blir fremdeles konsultert i Kina når nye prosjekter planlegges.

På 1600-tallet kom denne kinesiske vitenskapen til Europa via jesuittene, som i sin tid forsøkte å tilrive seg alle mulige okkulte tradisjoner og hemmeligheter ved å infiltrere fremmede kulturer for å kunne erobre og dominere dem senere. Misjonærene som ble sendt til Kina var håndplukket med hensyn til ekspertise i matematikk og astronomi for å imponere keiseren. Etter å ha innyndet seg hos monarken, prøvde de å rive Feng-Shui istykker mens de samlet på hemmelighetene til eget bruk. De overbeviste keiseren om at det var fornuftig å ødelegge alle geomantiske tekstbøker, og forbud mot denne utsøkte vitenskapen fikk dermed sin begynnelse. Jesuittene ønsket å være alene om å beherske kunsten og dens makt.

Da jesuittmisjonærene kom tilbake til Europa, var det ikke lenge før Feng-Shuis ytre prinsipper ble anvendt i gartnerier. De formelle hagene i Versailles, som ble lagt ut i rette linjer av Le Nôtre, ble modifisert i lys av kinesisk 'estetikk', og den rettlinjede formaliteten forsvant. Disse jesuittiske eksperimenter på alle mulige områder ledet også frem til Franz Anton Mesmers oppdagelser om magnetisme.

Nazistene tok opp geomantikk på det politiske plan i form av 'jordmagi' og 'statsmagi'. De fant ut at i gamle tider var en nasjons helligste sted også regjeringens hovedsete. Besittelse av dette hellige stedet, nasjonens psykiske sentrum, var ensbetydende med dominans over folket. Man mente at all motstand ville opphøre straks det psykiske sentret var tatt.

Selv om 'rasjonelle' tenkere mente at dette var noe vrøvl, ble ideen fulgt opp med iver og entusiasme av nazistene, som var minimalt interessert i rasjonell tenkning. Sentralt i denne forbindelse er nazistenes spesielle interesse for Nidarosdomen i Trondheim. Nidarosdomen ble brukt til å gjennomføre en hedensk seremoni for å feire Quislings utnevnelse til statsminister fordi norske nazister hadde blitt fortalt at den var nøkkelen til Norges hellige geografi. Seremonien, eller signingen, skulle være typisk nazistisk i innhold. Motstanden var imidlertid så stor at væpnede vakter måtte tvinge tilbake en stor folkemengde som hadde kommet for å holde nattverd.

 

Hörbigers interplanetariske is

I 1925 sendte østerrikeren Hans Hörbiger sitt truende ultimatum til alle prominente vitenskapsfolk: "Tiden har kommet for dere å velge - å være enten for eller mot oss. Mens Hitler renser opp politikken, vil Hans Hörbinger feie vekk de useriøse vitenskapene. Læren om Den Evige Is vil være et tegn for det tyske folks gjenreisning. Pass dere! Kom over til vår side før det er for sent!"

Avisannonser og plakater ble benyttet med full styrke, og vanlige astronomers møter ble avbrudt av Hörbigers nazi-bøller. Vitenskapelige tidsskrifter og professorer ble bombardert med brev som støttet die Welteislehre, isteorien, og åpne trusler ble overlevert lederne for vitenskapelige institutter: "Når vi har vunnet, kommer du og dine likesinnede til å ligge i rennestenen."

Bevegelsen var meget vellykket, og produserte ikke mindre enn førti populære bøker, tre store avhandlinger, hundrevis av små brosjyrer, og et månedshefte med utbredt sirkulasjon.

Hörbiger ble født i 1860 og fikk sin utdannelse ved Technische Hochschule i Wien. Som ingeniør for dampmotorer ble han fascinert av vannets overganger fra is til damp. Ved å anvende dette prinsippet på astrofysikk og kosmologi, formulerte han en teori som han hevdet var forklaringen på solsystemets tilblivelse og jordens påfølgende geologiske historie.

Hörbiger forklarte katastrofene og rasenes opprinnelse med en teori som passet til det nazistiske verdensbildet som hånd i hanske, for den var basert på den dualistiske ideen om evig kamp. Die Welteislehre - WEL - harmonerte også med Himmlers forestillinger om jordenergier. Her fikk man en ideologisk korrekt vitenskapelig forklaring på mytene i bibelen og eddaen: Floden, forsvunne kontinenter, og kampene mellom kjemper, guder og monstre. Den evige kampen mellom ild og is som kom til uttrykk i WEL ble betraktet som det ytre uttrykk for den indre kampen mellom det ariske mennesket på lysets side mot mørkets demoniske makter.

WEL-teorien, som Hörbinger hadde fått som en åpenbaring i sin ungdom, hevdet at planetene hadde oppstått da en gigantisk isblokk falt inn i solen for millioner av år siden. Noen planeter er bare dekket av is, mens andre - månen, Jupiter og Saturn - er solide isklumper. Bortenfor solsystemet plasserte Hörbiger et enormt lag med is som underlige stjerner skinner igjennom. Dette er Melkeveien.

Hörbiger formet hele evolusjonen i sin nye drakt, fra insekter til dinosaurer til kjemper og dverger og supermenn. Den siste del av denne okkulte sagaen var meget betydningsfull for nazistene. Dersom raser bestående av supermenn hadde eksistert på jorden før, kunne de skapes påny. Verden stod ved porten til den neste mutasjonen, som kunne hjelpes frem via selektiv forplantning. Den kommende rase ville bestå av supermenn, halvguder som var sitt aristokratiske forhold til kosmos bevisst.

Det er et historisk faktum at Hitlers hær invaderte Russland sommeren 1941 helt uten forberedelser til vinterkamp. Den vanlige forklaringen går ut på at den tyske overkommando trodde at Sovietunionen ville bli beseiret lenge før den første sneen falt. Det har vært antatt at Himmlers hörbigerianske værvarslere hadde spådd en usedvanlig mild vinter for 1941-2. Uansett årsak, måtte der Wehrmacht kjempe i sommeruniformer under frostbitende vinterforhold. Dermed ble de slått av den røde hær, hvilket var avgjørende for det tredje rikes endelige nederlag. Da generalene klaget til Hitler over at soldatene døde av kulde i Russland, svarte han: "når det gjelder kulden, skal jeg ta meg av den."

 

Nazi-geologi

Der er to teorier om en hul jordklode som står i konflikt med hverandre. Nazi-okkultismen ser ut til å ha funnet rom for begge to. Den første teorien hevder at jorden er en uthulet ball med adgangskorridorer på diverse steder, særlig ved polene. Den andre teorien går ut på at jorden er et hulrom i et uendelig kosmos som består av hard sten, hvor vi alle lever på innsiden av en sfære.

Den første teorien handler vanligvis om hemmelige raser, dverger osv. som lever uoppdaget og venter på sin sjanse til å erobre menneskeheten. Nazistenes interesse ser ut til å stamme fra Agharti-legenden: De siste restene av en gammel sivilisasjon som blomstret i Gobi-ørkenen, flyktet under jorden til to undergrunnsbyer som het Schamballah og Agharthi. I motsetning til den teosofiske tradisjonen, plasserte ikke nazistene disse byene i dype bunkerser under Himalaya-fjellene, men inne i den hule jorden. Himmler sendte ut mysteriøse ekspedisjoner for å kommunisere med den legendariske 'verdenskongen' i Agharthi, muligens på leting etter en inngang til den hule verden ett eller annet sted i Tibet. Ekspedisjoner ble også utsendt til Antarktis for å finne ut hvor pol-inngangen var.

Den andre huljord-teorien hadde også en amerikansk opprinnelse. En religiøs 'messias' i det 19. århundre som het Cyrus 'Koresh' Teed oppfant en helt ny kosmologi for å forklare sin teori om en konkav verden. Ifølge hans ideer var solen, månen, planetene og stjernene bare små legemer som svømte rundt hulrommets sentrum, og deres tilsynelatende bevegelser forklares av spesielle 'koreshiske' optiske lover. Teeds teori fikk en stor oppslutning.

Nazistene satte opp sin egen versjon av Teeds idé ­ die Hohlweltlehre, teorien om den hule verden. Denne versjonen tilbød en forklaring på hvorfor en Dresden-borger ikke kunne se opp på himmelen og finne Peking hengende der. De mente at lyset beveget seg i relativt krumme kurver, og denne teorien slo igjennom i den tyske marinen, som forsøkte å bruke den til å oppnå militært overtak på britene.

I april 1942 ledet Dr. Heinz Fisher, en ekspert på infrarødt lys, en ekspedisjon på øya Rügen i det vestlige Baltikum. Infrarøde lys ble sendt til himmels i en 45-graders vinkel, målinger ble tatt, og utstyret ble holdt virksomt i samme retning i flere døgn.

Bakgrunnen for dette utrolige eksperimentet kom for dagen da det ikke ga noen tilfreddstillende resultater. Det hadde vært et forsøk på å oppspore den britiske flåten ved Orkney Islands. Det var dithen de infrarøde strålene skulle ha rettet seg ifølge die Hohlweltlehre. Dersom teorien hadde vært korrekt, ville den ha gitt tyskerne en uvurderlig fordel i krigens gang. Rügen-misjonens fiasko førte til arrestasjon og forfølgelse av koreshismens tilhengere. (Øyeblikkelig etter Tysklands kapitulasjon, ble Fisher en nøkkelfigur i det amerikanske hydrogenbombe-programmet som tilintetgjorde to japanske byer.)

Senere i krigen ble Rügen brukt til å opprette et radarsystem som overvåket raketter sendt fra Peenemünde. I middelalderen var Rügen en hedensk hellig øy til den ble undertrykket av kong Waldemar I av Danmark. Den holdt også Hitler Jugends tempel.

Hitlers forherligelse av sprø teorier forsinket rakettprogrammet i Peenemünde betydelig. I 1943, mens den første fjernstyrte bakke-til-bakke-raketten, V2, ble utviklet, fikk forskningsteamets leder Walter Dornberger instrukser direkte fra der Führer. Til hans overraskelse ville Hitler kutte ned programmet. Det viste seg at Hitler hadde hatt en drøm om at raketter ville rive ned Hörbigers interplanetariske is, som ville anspore slutten på den nåværende epoken i en kosmisk apokalypse.

 

Viljen som religion

Da Lanz von Liebenfels først laget ordet 'ariosofi' i 1915, hadde han allerede omfattende okkulte kunnskaper. I 1925 skrev han en formell erklæring av sin egen lære. Det vesentlige var at det han oppfattet som Gud i mennesket, som også ga liv til hele universet, fant sitt mest perfekte uttrykk i den blondhårede, blåøyde arieren. Han gjentok påstanden om at alle kulturelle prestasjoner kunne spores tilbake til en arisk opprinnelse. Lanz erklærte at det viktigste for ariosofien var å studere forskjellene mellom de 'blonde' og de 'mørke' og legge vekt på slike nyttige vitenskaper som kiromanti (håndspåing), astrologi, heraldikk, læren om epoker, navnstudier og en form for kabbalisme. Alt dette var ypperlige midler til å studere den ariske sjel.

Adolf Hitler omfavnet det sentrale i ariosofien, men det var mye av Lanz' tankegods han ikke kunne svelge, spesielt den katolske kristendommen. Hitler hadde imidlertid sin spesielle måte å lese på - en studieteknikk som var meget effektiv i hans tilfelle. Han forsikret sine lesere i Mein Kampf at han hadde for vane å ty til bøker hvis han ville løse et problem. Han insisterte at hans måte å lese på, bedre enn noen annen, gikk ut på at han 'husket det vesentlige og glemte fullstendig det uvesentlige'. I praksis betydde dette å definere hva som er vesentlig, som i Hitlers tilfelle ikke antydet logisk analyse, men en intuitiv og emosjonell oppfatningsprosess kombinert med det som appellerte til hans egne fordommer.

Fra Schopenauer tok han fatalismen og viljens idé, men han glemte buddhismen og pessimismen. Fra Nietzsche tok han evolusjonens begrep, viljen til makt og overmennesket, men han glemte at dette overmennesket ikke skulle beseire andre, men seg selv. Han tok fra Wagner rasismen, heroismen og hedendommen, men glemte den ariserte kristendommen. Videre tok han fra Helena Blavatski og andre okkultister hva han ville ha, og glemte alt som ikke harmonerte med hans eget verdensbilde. Dermed kunne han si: "Vi står ved begynnelsen av en kolossal revolusjon med hensyn til moralske ideer og menneskets åndelige orientering. En ny tid kommer med den magiske tolkningen av verden, en tolkning på viljens, og ikke intelligensens, premisser." Som tidligere antydet, skulle all intelligent tenkning utføres av SS, mens massenes oppgave var å kultivere viljen til å adlyde.

 

Dietrich Eckart og antroposofien

En av Adolf Hitlers tidligste rådgivere het Dietrich Eckart (1868-1923). I desember 1918 utga han sin antisemittiske fanzine Auf gut Deutsch, og gjennom denne virksomheten kom han i kontakt med Gottfried Feder, Alfred Rosenberg, Thule-selskapet og Hitler.

Ved å lese Schopenhauer kom Eckart til å verdsette det hinduistiske maya-begrepet om den ytre verdens illusoriske preg. Grunnleggende i hans doktrine var kristen mystisisme. Bare døden kunne bryte den trolldom som mennesket slet under. Denne fornektelsen av verden var det motsatte av dens bekreftelse, hvis fremste representant Eckart så i jøden. For Eckart var Kristus inkarnert åpenbaring, men hans lære hadde blitt besudlet av Paulus og andre med det onde jødiske evangelium fra Det Gamle Testamentet. Troen på den sanne gud var vesentlig for alle tyskere.

I Dietrich Eckart var mystisisme og rasisme uadskillelige, og hans personlige synspunkter ble oppfattet av hans nazistiske medarbeidere som svært pinlige. Rosenberg klaget over at selv i rent politiske artikler, ville Eckart komme med Kristus på slep. I 1941 ble det utgitt en kritisk vurdering av Eckart, som stigmatiserte nazi-heltens tro som 'farlig indisk'. Eckart på sin side fordømte "Det Teosofiske Selskap som aldri visste - og ennå ikke vet - hva teosofi egentlig betyr."

En interessant strid oppstod mellom Eckart og antroposofene. Det hele ser ut til å ha begynt med at noen av Rudolf Steiners tilhengere oppsøkte Eckart i 1919. Eckart var kjent for å være en kristen mystiker og filosof, samtidig som han hadde politisk innflytelse. Av den grunn trodde noen antroposofer at de kunne vekke hans interesse for Rudolf Steiners tregrenede samfunnsteori. Isteden stakk de sin hånd i et vepsebol og voldet sin egen sak stor skade. Fiendtligheten og kulden som Steiner senere møtte da han forsøkte å popularisere sine sosialpolitiske ideer, skyldtes utvilsomt bl.a. virksomheten fra Eckart og hans agitatorer. I to angrep i Auf gut Deutsch i juli og desember 1919, skapte Eckart en stil som preget all påfølgende polemikk mot antroposofene. Han insisterte på at Steiner var en jøde fra Galitsja i Spania og at hans selskap var bygget på kjærlighet til penger og stormannsgalskap. Eckart trykket opp store deler fra en brosjyre av russisk-tyskeren Max Seiling, som hevdet at Steiner drev med seksualmagi, og han gjennoppvekket anklager som hadde vært årsak til de første angrepene på Steiner under den store krigen. Disse gikk ut på at da Steiner hadde møtt general Helmuth von Moltke like før slaget ved Marne i 1914, hadde han hypnotisert sin sympatisør til militær udugelighet. Dermed ble Steiner også fremstilt som en agent for den jødisk-frimurersk-kommunistiske sammensvergelse. I sine angrep avslørte Eckart sitt grundige kjennskap til okkultisme generelt og til interne teosofisk-politiske anliggender spesielt. På denne måten klarte han å vekke folkets raseri mot Rudolf Steiner, en som forfektet et nytt 'åndelig' syn på universet og tilværelsen. Var ikke åndspolitikk et anliggende for folkets patriotiske profeter?

 

Engelsk fascisme

Rasistisk imperialistisk nasjonalisme var en voksende maktfaktor i hele Europa i mellomkrigsårene - også i Frankrike og England. Fellesnevneren var frykten for jøder og for alle internasjonale bevegelser og ideologier.

I begynnelsen var det bare en håndfull organiserte antisemittiske grupper i England, hvor av to er viktige. Den første var den som samlet seg rundt avisen The Patriot, grunnlagt av Hertugen av Northumberland. Den startet i februar 1922 "for konsist å legge frem de slående kjensgjerninger og argumenter som relaterer seg til de bevegelser som truer det britiske imperiums sikkerhet og velstand." Hertugen av Northumberland skrev en artikkel i den første utgaven hvor han slo fast at "bolshevik-revolusjonen var hovedsakelig de russiske og de tyske jødenes verk," og gjennom hele sin levetid avslørte The Patriot at de hentet sine konspirasjonsteorier fra sovjet-russiske emigranter. The British Fascists ble grunnlagt ved hjelp av annonser i denne avisen i 1923, plassert av Miss Rotha Linton-Orman, en eksentrisk dame som visstnok bar på et sverd når hun deltok i møter. I 1924 ble Secret Societies and Subversive Movements utgitt, en tekst som talte for alle briter som mente at en sammensvergelse var på gang for å ta over verden. Bokens forfatter het Nesta Webster, som var overbevist om at fire makter stod bak en global konspirasjon: "Grand Orient Masonry, Theosophy, Pan-Germanism, International Finance and Social Revolution." Hennes sammensmelting av fransk og russisk anti-jødisk propaganda ble grepet med iver av The Patriot, og Nesta Webster - som trodde så sterkt på konspirasjonen at hun ikke ville åpne sin dør uten en ladd pistol i hånden - ble en sårt trengt foredragsholder på britiske fascistmøter. "Hvorledes," spurte hun, "er det mulig å ignorere eksistensen av en okkult makt som virker i verden? Individer, sekter eller raser som er tent av begjæret etter verdensdominans har skaffet til veie kampkrefter for ødeleggelse, men bak disse står mørkets makter i evig konflikt med lysets makter."

En annen gruppe ledende rasister var en organisasjon som het The Britons. Den var mye mindre og mer obskur men veldig flittig med å inspirere antisemittisme. The Britons var en hardkokt organisasjon som utga engelske oversettelser av det tyske antisemittismens "Altmeister" Theodor Fritsch. Grunnleggeren var Henry Hamilton Beamish, som sammen med løyntnant-obersten A.H. Lane fikk sine antisemittiske synspunkter fra Sør-Afrika under Boer-krigen. Denne sørafrikanske antisemittismen var en viktig kilde til fordommene i England for franske propagandister. Det opprinnelige hovedargumentet gikk ut på at jødene hadde presset eller lurt England til å gå i krig mot boerne. Den mysteriøse, diabolske og mektige jøden ble sett overalt.

Disse bevegelsene var ekstra-parlamentære - hvilket i England betydde "underground". De var relativt få, men istand til å komme med forbausende frembrudd.

 

Nazismens fascinerende ettermæle

Etterkrigstidens fascinasjon for Adolf Hitler, hans symboler og ideologi, skyldes nok først og fremst nazismens irrasjonelle sosialfilosofi og makabre politikk, og Det Tredje Rikes kortlevde dominans av det europeiske kontinent. Et lite fanatisk parti erindres å ha grepet makten i Tyskland for deretter å lykkes i å utvide sin statsmakt over et enormt område fra den engelske kanalen til Kaukasus, fra Finnmark til Afrika, og vært på nippet til erobringen av både Russland og England på kjøpet. Mens dette pågikk, gjorde de den totale utryddelsen av jøder til en av sine hovedoppgaver. De enorme konsekvensene av disse begivenhetene setter nasjonalsosialismen i en særstilling i moderne historie. Den fortsatte fascinasjonen med nazismen kommer klart frem når vi ser hvor mange nye bøker som fremdeles blir utgitt om Hitlers menn, i tillegg til alle romaner og filmer, alt fra fra spekulative grøssere og science fiction til realistiske rekonstruksjoner, som bygger på den annen verdenskrig, på SS, på konsentrasjonsleirene og holocaust. Det Tredje Rikes totale nederlag og hovedfigurenes påfølgende selvmord og henrettelser har videre bidratt til den utbredte fascinasjonen for nazismen.

Naturlig nok har vi derfor fått hele biblioteker med populære romaner om krigsforbrytere på flukt, hemmelige nazi-organisasjoner og oppdagelsen av Hitler mange år etter hans antatte død. Nazistiske merker og emblemer blir ofte samlet på blant amerikanske psykopater og seriemordere.

I de senere år har vi imidlertid fått et nytt fenomen i form av nynazistiske organisasjoner som arbeider for såkalt 'historisk revisjonisme', eller omskrivning av historien. For dem er det viktig å vinne tilhengere for Hitlers ideologi ved å hevde at seks millioner jøder aldri ble myrdet i gasskamrene, til tross for overveldende vitnesbyrd og dokumentasjon. Men hvis man bevisst eliminerer all rasjonell tenkning og resonnerer utelukkende instinktivt slik Hitler foreslo, er det sikkert mulig å komme frem til en slik overbevisning.

Tarjei Straume

Kilder:

Jeg står i aller størst gjeld til Nigel Pennick for hans ypperlige bok: Hitler´s Secret Sciences. (Pennick står for en god del av teksten ovenfor.)
Nicholas Goodrick-Clarke: The Occult Roots of Nazism
James Webb: The Occult Establishment
Gerald Suster: Hitler: Black Magician
Bodil Stenseth: Sangerinnen: Cally Monrads liv og kunst
(takker Bodil Stenseth for opplysningen om Quislings forhold til antroposofien)
Fascism: A Reader´s Guide (Wildwood House)
Göts Aly, Peter Chroust og Christian Pross: Cleansing the Fatherland (om rasehygiene og nazi-medisin)

 

Antroposofisk anarkisme

Kristendom og anarkisme

Nazisme og antroposofi

 

ga

 

onkel

 

uncletaz