Oslo Sporveier:

Gyldig billett eller evig pinsel!

Gestapo-aksjon 2006 -- Foto: Hans-Petter Lyshaug

Med sitt blad "Sporveisnytt", har Oslo Sporveier nådd absolutt bånn av bøtta med hensyn til moralsk usmakelighet. Hele utgave nr. 3 1997 har trikkesniking eller "gratisreising" som tema. De såkalt luksussnikerne får ganske enkelt beskjed om å skamme seg. Helt uten ironi blir de med dårlig råd fremstilt som asosiale, psykopatiske, kriminelle, ufyselige narkovrak som er blottet for selvrespekt og ærbarhet. Og hvis denne beskrivelsen ikke passer med en gang, er de alle på vei til å bli det.

 

Her er en liten smakebit på teksten deres:

"For andre, lenger nede på rangstigen, kan det å vise gyldig billett være et viktig symbol på drømmen om et respektabelt liv. Alternativet er narkomani, kriminalitet, prostitusjon, død og fornedrelse."

Med andre ord: Hvis du ikke kjøper billett, får du så dårlig samvittighet at du overdoser deg med heroin, og du føler deg så verdiløs som menneske at du like gjerne kan selge kroppen din og gi faen i å leve. (Glem The Happy Hooker, for så langt vil ikke Oslo Sporveier at du skal tenke.) Det er som om Oslo Sporveier forsøker å kaste en magisk voodoo-forbannelse over snikerne slik at de dør av narkoforgiftning og depresjoner.

Det er faktisk ting som tyder på at Oslo Sporveiers ledelse forsøker å gjeninnføre middelalderens Gudfryktighet i en ny moderne variant, Sporveisfryktighet:

"Mye sterkere enn i dag var tidligere tiders moral bunnet opp i en religiøs filosofi med Gud som moralens vokter. Snusk og snik ble overvåket av "noen der oppe", og kunne på dommens dag føre til uønskede reiseruter: I et snikerperspektiv blir derfor et gebyr på 450 kroner (som man i tillegg kanskje velger å ikke betale) ubetydelig i forhold til tidlige tiders trussel om evig pinsel."

 

Hasj medfører trikkesnik og heroin

Håndplukkede intervjuobjekter i Sporveisnytt bidrar til opprettholdelsen av myten om at du blir heroinist av å røyke hasj. "Jeg gikk den vanlige veien fra hasj til heroin," forteller en 33-åring som har undertegnet en såkalt "månedskortavtale" med en av Sporveiens vellønnet hvitsnipptorpedoer. Synderne tvinges til å kjøpe et månedskort for hvert eneste inkassogebyr. Disse må vises frem til torpedoen med jevne mellomrom. Dermed har man oppdaget "den endelige løsning" for dem som ikke eier nåla i veggen. Noen betaler månedskortene med sosialpenger. Hvor mange av dem som må pushe noen flere doser heroin eller knulle litt ekstra hardt på strøket for å finansiere månedskortene er en annen sak. Oslo Sporveier er utelukkende interessert i pengene til folk. Å kunne sko seg på de svakeste i samfunnet ved hjelp av trusler om langsom død og fordervelse og evig pine, er en genistrek, og Gateavisa gratulerer.

Denslags intervjuer med heroinister som skylder på hasjen og deretter hevder at et månedskort er mer effektivt enn metadon ("Billett til et anstendig liv"), demonstrerer to forhold: Først og fremst Oslo Sporveiers intime kjærlighetsforhold til Oslo Politikammer som har alt å tjene på fortsatt kriminalisering av marihuana og cannabis. (Dette kommer også klart frem gjennom den hyppige sammenblandingen av hasjrøyking, tagging, trikkesniking osv. som gjentas av diverse sosionomer på myndighetenes lønningsliste.)

For det andre blir det herved antydet at hasj fører til heroin og heroin til trikkesniking, som altså er det mest dødelige og fornedrende av alt. Eller trikkesnik fører til heroin. 33-åringen kunne like gjerne ha sagt: "Jeg gikk den vanlige veien fra trikkesnik til heroin."

 

Bør Raisa Gorbatsjova skamme seg?¹

Det holdes fast ved at snikere bør skamme seg. Dette er også noe mange har blitt fortalt når de har blitt anholdt for ikke å ha gyldig billett: "Skammer du deg ikke?"

Kanskje vi bør spørre Mikhail Gorbatsjov eller hans hustru Raisa Gorbatsjova. Eller enda bedre, vi overlater spørringen til forfatteren Georgij Prjakhin. Følgende sitat er hentet fra boken "Mitt Håp" (Hjemmets Bokforlag 1991). Her forteller Raisa Gorbatsjova om sine ungdomsår:

"Vi sparte på alt. På mat, jeg husker hvordan min venninne Nina Ljakisjevas tante så rørende og moderlig prøvde å gi oss mat. Vi sparte også penger på transport. Hvordan? Vi prøvde simpelthen å reise uten å betale. Både på trikken og på metroen. Vi brukte en god del triks. Men det vil jeg ikke snakke om nå. Det er min egen hemmelighet! Uansett, samme hvor mye vi sparte, ti dager før stipendiene kom, var vi pengelense. Jeg sier til Mikhail Sergejevitsj nå, at uansett hva slags lover de vedtar, er det alltid noen som finner et smutthull. Vi for vår del reiste gratis på trikkene og metroen."

- "Mikhail Sergejevitsj også?"

"Georgij Vladimirovitsj, du stiller provoserende spørsmål! Når det gjelder metroen, kan jeg avsløre en liten ting: Det var ingen automater der den gangen. Det var billetter. Konduktørene på Sokolniki-trikken imøtekom motstrebende våre tause bønner. Og om morgenen, når tusenvis (fem eller seks tusen av oss bodde i Stromynka) av studenter fylte opp trikken og ble klemt sammen, var det ingen som spurte etter billetter. Bare noen få, samvittighetsfulle konduktører brummet til oss. De andre, majoriteten, brydde seg ikke om oss: De resignerte selv for situasjonen."

Men Oslo Sporveier resignerer ikke. Tvertimot bruker de sine ansatte som uhøvlede tyttebærsnuter istedenfor siviliserte og anstendige konduktører. Hvis transportselskapet som Raisa og Mikhail reiste med hadde hatt samme holdning og pålagt dem en tilsvarende voodoo-forbannelse, ville de nok begge ha havnet på kjøret med heroin, prostitusjon, død og fornedrelse, og det ville aldri ha blitt noe glasnost og perestroika i Russland. La oss takke Gud for at de ikke er like grådige og umoralske i mindre resurssterke land som de er i Oslo Sporveier, med verdens høyeste takster og terrorpoliti og torpedoer mot de fattige!

Vi kan imidlertid trøste oss med at dette siste nummer av "Sporveisnytt" har virket stikk imot sin hensikt. Kvalmefornemmelsene får folk til å rive istykker sine månedskort. Det eneste som skal til for å øke antall snikere er å gi gratis abonnement på "Sporveisnytt" til alle husholdninger i Oslo.

 

Terror og trusler

Tidligere var sporvognene betjent av konduktører. Hvis man skulle være så uheldig å ha glemt å ta med penger eller sesongkort, gikk man ganske enkelt av på første holdeplass - akkurat som på NSB. Men så fant Oslo Sporveier ut at de ville spare på arbeidskraft og sette inn billettautomater. Billettkontrollen ble til sporadiske og vilkårlige skippertak med en hærstyrke av uniformerte tyttebærsnuter. På Majorstuen var de til og med freidige nok til å sette opp piggtråd rundt plattformen, men en gruppe som kalte seg "Aldri Mer Niende April" rev den ned. Ingen nazi-taktikker i Norge takk! Dermed allierte Oslo Sporveier seg med politiet og lokket dem med å kunne kapre narko-langere, utlendinger uten oppholdstillatelse osv. under påskudd av billettkontroll. Dermed fikk man se billettkontroller på Grønland som minnet om grensekontroller i gamle Øst-Europa. Uniformerte snuter dekket hele stasjonsområdet mens Oslo Sporveiers tyttebærsnut stormet alle vognene. Vi fikk også se de beryktede fengselsbussene som synderne ble tvunget inn i og ble holdt innesperret i timevis.

Til og med terrorpolitiet ble benyttet til billettkontroll, fordi de ikke hadde noe annet å gjøre. Dette er som kjent en særdeles brutal og sadistisk gjeng med hemningsløse pøbler fra Oslo Politikammers mørkeste kjellere. Nå fikk vi se tenåringer bli lagt i jern og slengt på glatcelle, om enn bare fordi kontrolløren ikke var oppdatert om hvordan nye kort så ut, eller fordi man ikke hadde betalt for en sykkel.

Prisen på enkeltbilletter steg til de høyeste i verden, og en omfattende propagandakampanje som lett kunne ha vært i regi av Øst-Tysklands Stasi-regime invaderte de reisendes hverdag. Plakater med skrekkpropaganda og trusler á la "Storebror Ser Deg" ble hengt opp overalt, på sporvogner, busser, postkontorer og biblioteker: Det er både farlig og skamfullt å reise uten gyldig billett!

 

Kriminelle i Oslo by: Foren eder!

Reis alltid uten gyldig billett. Sørg for at Sporveismafiaen i Oslo merker misnøyen på det eneste punkt de bryr seg om: Bankkontoen! Be alle du kommer i kontakt med om å slutte å kjøpe billett. Du kan også forsøke å skrive til Raisa Gorbatsjova og trygle henne om å avsløre sine hemmelige sniketriks!

Tarjei Straume

 

1. Denne artikkelen ble skrevet i februar 1997. Raisa Gorbatsjova døde i september 1999.