Dagbladet tirsdag 18 juli 1995:
LEKTOR HANSENS BJØRNEBOE-FILET
Lektor Hansen er ikke den første som har lovprist Jens Bjørneboe for hans sosiale opprør og samtidig dolket ham i brystet for hans åndelige legnings skyld. Han er ikke den eneste som forsøker å rense forfatteren med sin kjøkkenkniv for å servere ham som en benfri, dvs. ryggløs og åndsløs, anarkistisk filet.
Denne striden oppstod allerede etter Bjørneboes bisettelse, da en av Gateavisas medarbeidere tordnet mot Kristensamfunnets gåtefulle ritualer. (Kristensamfunnet oppstod i sin tid som et biprodukt av antroposofien og bygger derfor på den samme filosofi.)
Profesjonelle filologer har rett til å hevde at antroposofien gjør Bjørneboe "obskur og mystisk" så lenge åndsvitenskapen ligger utenfor deres fatteevne, et faktum som lektor Hansen åpent innrømmer i sin kronikk. Når han så legger til at dette åndslivet (som han ikke kan fatte) gjør Bjørneboe "ufarlig", har han imidlertid misforstått hele grunnlaget for dikterens opprørskraft.
Det ble en gang sagt at en antroposof er i besittelse av en mektig brodd som han ikke bruker. Det enestående ved Jens Bjørneboes liv og virke var at han brukte denne brodden fullt ut. Han stakk sin giftkniv i den norske statens hjerte og vred den rundt, og ut rant blodet fra den ene hellige kua etter den andre: Grunnloven, Flagget, Kirken, Demokratiet, Rettsvesenet osv. For Jens Bjørneboe var "intet hellig" nettopp fordi han hadde funnet den nye tids ånd hovedsakelig i antroposofien. Dermed oppdaget han at de gamle verdier og idealer hadde utlevd sin tid og var modne for brutal slakt.
Derfor var han farlig. Jens Bjørneboe var uhyre farlig med sin dødelige giftpenn, ikke bare for dem som sitter i maktapparatets lenestoler, men for de oversanselige kreftene, de usynlige demonene, som manipulerer de menneskelige tyrannene som marionetter bak sanseverdenens kulisser. Han var en alvorlig trussel mot maktapparatet nettopp fordi han var åndsbevisst, nettopp fordi han gjennomskuet de levende demonene som er usynlige, umerkelige og ufattelige for byråkrater og yrkesfilologer. Bjørneboes tragiske skjebne demonstrerer hvorfor de fleste antroposofer lar sin brodd ligge ubrukt, kanskje av underbevisst frykt, og hvor truende han var overfor de destruktive kreftene som forkortet hans liv for å tie hans røst.
Når lektor Hansen har renset sin Bjørneboe-filet for "sjelevisvas og tåkebabbel" og boltret seg fritt og meningsløst i et dusin kryptiske fremmedord (som heldigvis gjør hans tekst til dels uforståelig), setter han i gang med å lovprise forfatterens opprør mot formynderstaten. I tilnærmet Bjørneboe-stil ramser han opp narkomane, asylsøkere, minstepensjonister, arbeidsløse, uføretrygdede osv. som han tydeligvis har lest om i Dagbladets reportasjer.
Problemet er at han mangler troverdighet. Lektor Hansen har ingen giftig brodd bak sin oppramsing av formynderiets offergrupper. Inntrykket av en uforstandig, overbeskyttet akademisk pamp som har gått seg vill i ordbøkene klistrer seg for sterkt til leserens bevisshet. Som erstatning for forstand eller visdom, hvor er lektor Hansens erfaringsgrunnlag? Hvor ligger hans empiri? Har han sittet på Oslo Kretsfengsel for narkotika? Har han vært ettersøkt av politiet for boykott av verneplikt? Har han bodd ulovlig i et fremmed land i ti år uten pass? Har han gått skikkelig sulten p.g.a. pengemangel? Har han blitt fysisk angrepet og trakassert av politiet, helt uoppfordret? Har han gått uten arbeid, trygd eller bolig i Norge i lengere tid? Har han søkt om amnesti i et fremmed land? Alt dette har nemlig undertegnede opplevd, i tillegg til å ha vært både antroposof og anarkist i 30 år. Ifølge Rudolf Steiner er en teosof eller antroposof en "hjemløs sjel", et menneske uten hjem i denne verden. Men ifølge lektor Hansen er vi "en håndfull oksidentale besteborgere med Goethe-byste i bokhyllen, arkitekttegnede kjøkkenhager og reinkarnerte sjeler i garasjen. Med penger nok til å snobbe med arvede klær og kokettere med manglende kunnskaper om plebsens TV-hverdag."
Dersom gjentatte jordliv er en realitet, er vi alle reinkarnerte sjeler. Hva som foregår i garasjene bør allikevel utdypes bedre. Personlig kan jeg godt tenke meg en kjøkkenhage og penger nok til å snobbe med, siden de fleste sosialklienter har bedre råd enn jeg.
Lektor Hansen bør avstå fra å skrive om antroposofi, som er utenfor hans fatteevne, eller om formynderstaten, som han neppe har følt på kroppen. Er det allikevel nødvendig å ville rive Jens Bjørneboes formidable anarcho-antroposofi istykker ved hjelp av tåkete vrøvl om et Janusansikt? Dersom vi i det hele tatt skal berøre mysteriet omkring dikterens Janusansikt, må vi gå til Goethe-bysten i den oksidentale besteborgerlige bokhyllen og mane frem et lite sitat fra Faust i André Bjerkes gjendiktning:
To sjeler bor det i mitt eget bryst,
og de er skilt til mine dagers ende.
Den ene henger som en sugekopp
ved denne verden som den helt begjærer:
den annen hever seg fra støvet opp
mot høye aners himmelsfærer.Tarjei Straume
